av Det er sikkert mange av oss som har lurt på hvordan det kan være slik at innføringen av den radikale kjønnsideologien i våre barnehager, i skoler, i media – og i en viss grad innen kristenheten – skjer samtidig, og på de samme livets områder i alle vestlige land. Det vi bør være oppmerksomme på, er at det samtidig skjer et tilsvarende åndelige frafall fra Gud, og at Bibelen og dens lærdommer forkastes. Jeg er ikke i tvil om at det er en klar sammenheng her. For når menneskene vraker Guds ord og hans vilje, skjer det at «Gud overgir dem i deres hjerters lyster til urenhet… og til skammelige lidenskaper» (Rom 1:24, 28). Og slikt kan det umulig følge noen velsignelse av. Resultatet ser vi alle: Frykt, redsel, engstelse, krig, sabotasjer og terror kommer bare nærmere og nærmere oss. Og de psykiske plagene blant barn og unge bare tiltar og tiltar. Mange opplever eksistensielle problemer, og skjønner ikke riktig meningen med livet siden nesten alt virker å være så utfordrende. Men ingen synes å skjønne at det er Gud som gjennom alt det som skjer og er i ferd med å skje, taler til oss for å vekke menneskene til sann anger og omvendelse. Siden Guds Ord ikke lenger får læres til den oppvoksende slekt, og dessuten att voksne, Stortinget og Regjeringen og mange av kirkens biskoper og prester ikke vil la Skriften lyde og være deres autoritet, må Gud tale til vårt folk gjennom mye sterkere midler. I denne sammenheng vil jeg påminne om et bibelvers som fortsatt gjelder:
- «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn», Hos 4:6.
Dette var primært talt til Guds folk og til prestene, men samtidig gjelder det oss alle. Kunnskapen det her henvises til, og Skriften og Skriftens Herre Kristus. For «i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede» (Kol 2:3).
Er det en ren tilfeldighet at slikt skjer samtidig i alle vestlige land, eller er det mon tro noe og noen som styrer hele denne avkristningsprosessen? For det er nettopp avkristning som det her er snakk om! Kan dette ha sammenheng med den åndelige kampen som vi kristne står i til enhver tid , slik vi kan lese om i Ef 6:12? Og i tilfelle, hvilke midler bruker han som styrer åndskampen særlig i den vestlige verden, og hvorfor lykkes han så godt og så effektivt i vår tid, og faktisk i rekordfart, siden svært mye har skjedd på 2000-tallet? Hvilke overordnede organer er det som gir retningslinjer og som stiller forventninger til hvert enkelt land, som f.eks. til Norge? Dette har jeg tenkt en hel del på i det siste. Derfor har jeg prøvd å finne litt ut av det, og det tenkte jeg at jeg skulle dele med andre i en annen blogg en av de neste dagene.
I vårt kjære fedreland Norge – en nasjon som har hatt korset som et symbol i flagget kanskje 1000 år siden det har ønsket å markere at ville være et kristent land – er det svært mange aktører som sammen bidrar til den hurtige avkristningen som vi alle i større eller mindre grad kan legge merke til. På toppen av denne pyramide her i Norge – slik jeg ser det – sitter hele Statsmakten, dvs. stortinget, regjeringen og domstolene. Jeg er klar om at denne påstand virker overdrevet. Men det er i realiteten de som stifter lover, og som sørger for at de blir implementert og etterlevd. Og brudd på landets lover følges som kjent opp av domstolene og politiet. Ikke noe som skjer i samfunnet, skjer uten at disse står bak det og tillater det. Dessuten har vi på det lokale plan alle de som realiserer det som storting og regjering har bestemt. Eksempel på det er barnehagelærere, lærere, barnevern og politi. Men de gjør jo bare det som de er forpliktet til, vil nok de fleste kunne påstå.
Regjeringen, den utøvende makt, sørger reelt for at den radikale kjønnskampen på ulike måter blir implementert i alle av landets ulike skoler, institusjoner og organer. For 2023 har de bevilget til de skeive ikke mindre enn 30 mill. kr. Og til sist sørger den dømmende makt, domstolene, for at som bryter lovene som i stor grad ivaretar de skeives interesser, straffes med bøter eller fengsel. Et eksempel fra forslaget til konverteringsterapi, dersom loven blir vedtatt: ««Å anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 6 år dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade. Foreløpig har Advokatforeningen gått en slik kriminalisering, men det gjenstår å se hva Departementet vedtar. Som eksempel på hva som kan grense til hva som vil kunne være forbudt, og hva de skeive oppfatter som krenkelser, nevnes:
- «Sosialt press, hatefulle, krenkende, eller ydmykende ytringer eller handlinger, utstøtelse eller utfrysing fra trossamfunnet, sykeliggjøring av seksuell orientering/kjønnsidentitet og forhindring av å leve ut eller definere egen kjønnsidentitet går igjen i mange av svarene. Det er også en del som oppgir fysisk og psykisk vold, frihetsberøvelse og nektet kontakt med familie».
Det som i denne sammenheng er nytt, og som på en særegen måte ivaretar de skjeves sak, er at tidligere måtte retten bevise at noen hadde begått lovbrudd. Men nå er det omvendt bevisbyrde som gjelder. Jusleksikon forklarer dette slik: «I enkelte tilfeller er regler om omvendt bevisbyrde lovfestet. Et eksempel er i ærekrenkelsessaker, der den som har fremsatt en beskyldning har bevisbyrden for at denne er sann». Altså kan en skeiv som subjektivt påstår å ha vært utsatt for ærekrenkelse, gå til sak og kreve erstatning og oppreisning.
Vi leser i Ef 6:12:
- “For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet”.
Hvem kan eventuelt “maktene, myndighetene og verdens herskere” være? I dette tilfelle kan det faktisk være snakk om de som er hovedansvarlige for at Bibelen og Guds Ord i stor grad har blitt fjernet fra skolen (Opplæringslovens forbud mot forkynne), og som har blitt formidlet til den oppvoksende slekt i skolen gjennom flere hundre år. Dette er nå i stor grad i ferd med å bli erstattet det med det som foreningen FRI og Human Etisk Forening står for. Og ut fra dette perspektiv kan enhver tenke seg hvem maktene, myndighetene og herskerne eventuelt kan være. Men selvsagt finnes det også flere.
De som har barn i barnehage og i skole vil kunne oppleve at deres barn blir påvirket av en ny og radikal kjønnsideologi på en helt annen måte enn tidligere. Og hele samfunnet blir egentlig infiltrert av disse radikale kreftene, ja faktisk stort sett på alle samfunnsområdene. Barn og unge presenteres for en familiemangfold som avviker sterkt fra den tradisjonelle kjernefamilien. Samfunnets byggeklosser er ikke lenger mor-far-barn, men en mengde av varianter. Det er ikke lenger bare to kjønn, men mange. Videre lærer de at ikke alle mennesker har en kjønnsidentitet enten som gutt eller jente. Og de blir bevisstgjorte på det nye kjønns- og seksualitetsmangfoldet, og at alt er likeverdig. Dessuten presenteres de for en familieplakat som viser mangfoldet i familiesammensetningen, alt for å påvirke barnas holdninger. “Kampen om kjønnet” begynner allerede i barnehagen og i skolen, og målet er «å befri barna” fra Bibelens og det konservative og kristne synet på kjønn, ekteskap og familie. For deres mål er at enhver skal være frie til selv å velge sitt kjønn, alt etter hva enhver føler for, helt uavhengig av hvilke kjønn de biologisk er født i. Og ikke noe er i dag så enkelt som kjønnsskifte, det er bare å fylle ut et skjema og så noen tastetrykk. Hva er vel alt dette enn en åndskamp! Slik “hjernevaskes” barn og unge helt fra barnehagealderen til universitetsutdanningen. Men samme sterke påvirkning blir vi alle utsatt for.
Selv om tradisjonell kristendomsundervisning og kristne organisasjoner langt på vei stenges ute, har foreningen FRI og deres ideologi full tilgang til barnehager og skoler, bl.a. med sitt undervisningsopplegg Rosa kompetanse for klassetrinnene 1-10. Dessuten har de opplegg for ungdommenes fritidsaktiviteter, for idretten, for kulturarrangementer , for barnevernet og for helse- og sosial. FRI har egne opplegg for politiet og for justissektoren, Rosa kompetanse Justis. Videre er det foreningen FRI som står bak Pride. Og om ikke det skulle være nok, er det et tett samarbeid mellom DNK og FRI i flere bispedømmer. Kirkerådet har opprettet et eget LHBT-utvalg, og henviser stadig i sine rapporter til Rosa Kompetanse. Kirkens ledere, biskoper, prester og kirkerådsfolk deltar åpent i Pride-tåg og mange av dem sympatiserer åpent med mye av hva FRI står for. Derfor har de også innført likekjønnet ekteskap og fremmer også andre liberale verdier. Det har de lyktes med ved å få inn mange av sine sympatisører i menighetsråd, bispedømmeråd og i ulike kirkelige organer, men også som prester og biskoper innen DNK. Og slik har FRI og dens ideologi blitt tatt inn i «den kirkelige varmen». Og på samme måte har sympatisører med FRI’s ideologi og også deres egne folk kommet inn i storting og regjering med sin aktive påvirkning.
Dette er en årsak til at FRI med deres radikale kjønnsideologi har lyktes med å infiltrere stort sett hele Norge innen så kort tid, særlig fra etter 2000-tallet. Det er i alle fall mitt syn på saken.
—
