av Da jeg på begynnelsen av 1970-tallet kom til troen, fikk vi i blant høre en velment anbefaling: » «Les ikke annen litteratur enn Bibelen, Læstadius og Luther! «
De som sa dette, gjorde det helt sikkert i beste mening. Og argumentasjonen deres var: «Læstadius og Luther hadde den Hellige Ånd, og derfor er deres lærdommer pålitelige, og inneholder alt som vi trenger for å bli frelst. Mer behøver man ikke!»
Men egentlig trenger man ikke annet en «Skriften alene – De hellige skrifter» for å finne veien til frelse (2Tim 3:14-15). For Bibelen, er Guds Ord, inneholder absolutt alt som trenges for å veilede og lære oss – både til evig liv og til å leve rett kristelig.
I utrolig lang tid levde Guds folk kun med det muntlige Guds Ord. De hadde ingen trykte bibler, og de fleste av dem kunne heller ikke lese. Men også de ble frelst ved å høre og å adlyde det muntlige Guds Ord, og ved å tro alle de trofaste løftene om den kommende Frelser som skulle ofre sitt liv og sitt blod på Golgata for å frelse dem fra deres synder.
Man antar at 1. Mosebok er skrevet først år. 1800, og resten av GT etter den tid. Men tross det hadde de det muntlige Guds Ord som underviste lærte dem og ledet dem gjennom Guds profeter. Og gjennom profetene talte Gud til folket, i overensstemmelse med Guds ord og hans vilje.
Min prioritering
Av de tre som er nevnt ovenfor, har min prioritering alltid vært slik: 1. Bibelen, 2. Luther, 3. Læstadius. Men jeg må ærlig innrømme at jeg dessuten har lest mange andre gode kristne bøker enn disse tre, og det har vært nyttig og lærerikt i alle fall for meg. Men det er viktig hva man leser, for det er det som former oss og gjør oss til de vi er.
1) For meg er Bibelen et klart førstevalg. Den er Bøkenes Bok. Den er livets Ord. Den er Guds åpenbaring til oss. Kun gjennom denne åpenbaring kan vi lære Gud å kjenne, og den han utsendte, Jesus Kristus! Bibelen taler et enkelt språk, og taler rett til hjertet. Bibelens budskap angår oss og våre liv. Den er alltid høyaktuell og relevant for oss, også i vår tid. Og den er alltid like frisk og ny. Derfor inspirerer den til å lese den på nytt og på nytt, og den har alltid mye å gi. Bibelen kan gjerne sammenlignes med et verdifullt skattekammer. For meg er det slik at selv etter over 50 års aktiv studie av Skriften under bønn, oppdager jeg stadig nye skatter som jeg ikke tidligere har blitt oppmerksom på. Derfor er den for meg en rik velsignelses kilde, men som bare åpenbarer litt av den herlighet som venter på Guds folk hjemme i herlighetens himmel.
Guds Ord kan man aldri uttømme eller bli ferdig med. Bibelen er trygg og pålitelig, den viser oss veien, ja, den er selve Veien for oss som kristne, og hjelper oss til å vandre Veien helt fram til målet for vår vandring. Og Ordet som ble kjød – Jesus Kristus – og den Hellige Ånd hjelper oss, inspirer oss, og gir oss krefter til å holde ut, helt til vi er hjemme hos Gud.
Da jeg var ung, var det en del kristne som mente at det ikke bare var viktig å lese og studere Skriften, men også hvilke bibeloversettelse man leste. De eldste biblene var mest pålitelige, mente en del. Og da var det hovedsakelig Bibler med gotisk skrift vi burde lese, siden de var de mest pålitelige. Så først måtte vi lære å lese gotisk skrift. Og etter å ha lest mye av Bibelen, Luthers postille og kirkens bekjennelsesskrifter på gotisk, gikk så noenlunde greit, selv om jeg egentlig ikke fikk så mye av det eller husket så mye i ettertid. Av den grunn gikk jeg over til å lese kristen litteratur kun med vanlige bokstaver, på tross av at noen mente de var reviderte og ikke fullt ut pålitelige.
På 1960-tallet kom NT utgitt av DELK og Hauges venner, med basis i Waisenhusutgaven av 1744. Den bygde på den greske versjonen av grunnteksten, Texstus Receptus, utgitt av Erasmus av Rotterdam på 1500-tallet. Selv om TR av svært mange anses for å være den mest pålitelige grunnteksten som er sammensatt, er det viktig å være oppmerksom på at den er bra, er den ikke Bibelens originale grunntekst som mange anser den å være, og heller ikke er den en direkte gjengivelse av det språket som Jesus og apostlene brukte. Vi kan derfor ikke avgjøre om en Bibel er pålitelig kun ved å sammenligne et utvalg av bibelvers med bibler basert på Textus Receptus, så enkelt er det bare ikke.
Selv lest jeg og brukte jeg hovedsakelig Waisenhusutgaven fram til slutten av 1980-tallet både i søndagsskolen, som tolk og som predikant. På kveldene brukte jeg å lese litt av den for våre eldste barn. Men siden det var svært mye de ikke forstod, leste jeg gjennom hele NT og noterte med ord og uttrykk som var vanskelig å forstå også for meg. Jeg laget derfor en tabell med alle disse ordene og uttrykkene, og plasserte dem i en kolonne. I neste kolonne skrev jeg hele bibelverset, til sammen godt over 100. Og sammen med alle oss fire som var predikanter på 1990-tallet, gikk vi gjennom hele tabellen. Det viste seg at også for oss som ukentlig leste i Waisenhusutgaven og som hovedsakelig brukte den når vi talte over tekster fra NT, var det skremmende mye som var uforståelig også for oss.
Av den grunn begynte jeg å bruke 1930-oversettelsen som etter min vurdering hadde et mye mer forståelig språk. Samtidig tok jeg hensyn til bibelsteder hvor den avvek fra Bibler basert på Textus Receptus, og gjorde justeringer slik at de samstemte best mulig. Og det var det stort sett ingen som reagerte negativt på.
Etter 2007 har jeg hovedsakelig lest og brukt Norsk Bibel 88/2007, etter en kort periode når jeg brukte Bibelen Guds Ord i forkynnelsen. Den er bygget på Textus Receptus, og står innholdsmessig meget nært Waisenhusutgaven, de gamle norske bibler fra 1800-tallet, den engelske King James av 1611, den finske Biblia av 1876 og den svenske Karl XII. Det er hovedsakelig disse biblene som tidligere har blitt benyttet i hele den læstadianske vekkelse, og som fortsatt brukes mye. Grunnen er at det er Bibler basert på Textus Receptus som anses for mest pålitelige, selv om de i realiteten ikke representerer Bibelens originale grunntekst siden de ikke eksisterer.
2) Grunnen til at jeg har valgt Luther som nummer to av disse tre, er at han bygger så klart på Skriften og at jeg klarer å se denne sammenhengen. Slik Bibelen er tidløs, er også Luther det langt på vei, selv om også mye av det som han skriver, er preget av at han levde tett innpå pavedømmet og katolisismen, og så mye ubibelsk i det. Men svært mye av det han skriver, er høyst relevant også i vår tid, og derfor nyttig og lærerikt.
3) Når det gjelder Læstadius og hans prekener, må jeg nok være ærlig og innrømme at jeg ikke alltid har hatt så lett for å forstå alt så godt. Mye av det som han skiver, har vært for komplisert for meg å få med meg. Men dette hadde trolig mest med mine egne begrensninger å gjøre, særlig siden jeg ikke før i godt voksen alder har lært meg litt om bruk av språklige virkemidler, noe han brukte mye av. Læstadius brukte svært ofte mange metaforer og han hadde et meget frodig billedspråk, noe som han brukte i overført betydning. Han benyttet sterke ord og uttrykk, og sammenligninger som er fremmed for vår tid og for den kultur jeg er vokst opp i. Dette tror jeg kan være en av grunnene til at også barn og unge ofte får med seg bare løsrevne fragmenter. Og da blir innholdet snart borte. Men dessverre er det ikke bare barn og unge som kan ha vanskelig med få med seg innholdet, men også mange eldre født på begynnelsen av 1900-tallet og som nå er døde, har klaget over.
Men dette kan muligens også ha å gjøre med at det tidligere ble benyttet Brune’s oversettelse med et svært gammelt språk og med bruk av mye grove ord. For virkeligheten er den at et språk utvikler seg utrolig mye på 170 år. Og om språket ikke kommuniserer med leserne eller tilhørerne, går mye av innholdet dessverre fort tapt. Dette burde man ikke overse, heller ikke innen læstadianismen!
For noen år siden, ble jeg spurt om å holde noen bibeltimer på Fossnes bibelskole om Læstadius og om hans teologi. Men på grunn av hinder ble det ikke noe av det den gangen. Og jeg vet ikke om jeg ennå skulle ha vært helt klar for det. Dette på tross av at jeg selv har lest en god del av Læstadius’ skrifter og har lest mange ulike bøker skrevet om han. Dessuten har jeg studert ganske mange doktorgradsavhandlinger om han og hans teologi, og har hørt Læstadius prekener lest på bedehuset i over 50 år, helt fra min barndom av. Så det kan jammen virke som jeg er tunglært!
Men det som er ennå mer vanskelig å skjønne, er at heller ikke de som virkelig grundig har satt seg inn i hvem Læstadius var og hva hans teologi stod for – og som har avlagt doktorgrad om Læstadius og hans teologi – ikke helt klarer å bli enige om alt når det gjelder han og hans teologi.
I år 2010 skrev Lilly-Anne Elgvin doktorgradavhandlingen «Lars Levi Læstadius’ spiritualitet». Som takk for at jeg prøveleste noe av det hun skrev og samtalte en del med henne mens hun skrev denne oppgaven, fikk jeg boka i gave, og var jeg også invitert til å være tilstede under hennes doktorgradsdisputas. Selv om doktorgradsavhandlinga kan være noe krevende lesning, er den grundig og systematisk, og nyttig å lese. Den forteller om tiden han levde i, om det samiske miljøet og dets påvirkning, den definerer ord og begreper som han benyttet, om hans språk, stil og bibeltolkning, om hvorfor og hvordan han benyttet metaforer og andre språklige effekter. Og ikke minst behandler boka hans teologi grundig. Boka er derfor nyttig lesning også for oss som regnes for å være læstadianere.
Jeg skal nedenfor forsøke å trekke ut noen punkter som kanskje kan gjøre det litt enklere for noen i selv lese Læstadius’ skrifter.
Det er ikke tvil om at Læstadius var et stort Guds redskap. Han var rett mann i rett tid og på rett plass. Selv om vi i vår tid ikke alltid klarer å skjønne hans budskap og alt ikke er så direkte overførbart til vår tid, skjønte folket på Nordkalotten det godt, da han virket. For han benyttet deres egne uttrykksmåter og et språk tilpasser dem og deres liv. De var enkle naturfolk og var selv vant med å bruke et frodig billedspråk. Og bildene og det muntlige og direkte språket han brukte, kjente de seg igjen i og tok til seg. Det talte direkte inn i deres liv. Og disse bildene brente seg fast i deres minne og var virksomme, lenge etter at vi med vårt skriftspråk har glemt nesten alt. Og det beste av alt: Budskapet i form av lov og evangelium gikk til hjertet, slik at vekkelsens ild begynte å brenne kraftig og spredde seg hurtig som en brann. Først over hele Nordkalotten, til alle de nordiske land, til Russland, Estland og til Amerika.
Bibelen og bibellesningen
Da jeg som 21-åring ble kristen, hadde jeg aldri lest gjennom hele Bibelen, og sikkert heller ikke gjennom det Nye Testamente. Men jeg kan minnes at jeg fikk en stor lyst til å bli godt kjent med Bibelen, for det var jo livets ord!
Det var gjennom den boken man bedre kunne lære seg å kjenne Gud, og Frelseren Jesus Kristus. Jeg ble anbefalt å begynne med Johannes evangelium, og det var virkelig stort både å lese og å få tro det enkle og tydelige budskapet, og at det gjaldt meg. Så fortsatte jeg med å lese de andre evangeliene, som også var enkelte å forstå budskapet i. Og ved dette styrket Gud troen.
Da jeg begynte å lese brevene i NT, ble det et betydelig mer krevende budskap for en fersk bibelleser. Og for ikke å snakke om Johannes åpenbaring, det meste der ble alt for krevende for meg å forstå. Slik er det faktisk fortsatt med meg, og det tror jeg også er for de fleste av oss, om vi bare er ærligere. Men vi behøver heller ikke å forstå alt. For en del er skjult og kommer til å være det, helt fram til den tid når Herren skal åpenbare det for de som lever da. Det viktigste er at vi tror Bibelens budskap, og at det gjelder oss. Og så får vi «ta hatten av og gå videre», slik Luther anbefaler i håp om at Gud åpenbarer det for oss ved en senere anledning, om han vil.
For meg ble det ytterlig mer krevende å lese mye av det som står skrevet i GT. Da ble det lett til at jeg leste overfladisk og hoppet over det som ble for vanskelig. Og det som var krevende, var å se sammenhengen mellom GT og NT og GT’s budskap nettopp til meg.
Databibel som hjelpemiddel for bibellesinga
Siden jeg har tolket fra finsk og svensk midten på 1970-tallet – men også til finsk – måtte jeg lese finske og svenske bibler. Og siden man aldri visste hvilke bibeloversettelse talerne brukte, måtte jeg lese flere oversettelser. Siden begynnelsen av 1990-tallet har jeg benyttet bibelprogrammet Mikro Rabbi for PC, og har kunne sette parallelt ulike bibler, ulike oversettelser og ulike språk, og synkronisere dem. Da oppdager man snart hvor krevende det er å oversette Bibelen. Og da ser man hvordan selv de «mest pålitelige» Biblene, slik mange mener – Textus Reseptus-oversettelsene – kan avvike fra hverandre ganske mange steder. Hvordan skal man da vite hva som er mest rett og i samsvar med grunnteksten?
STUDIEBIBELEN, gresk-norsk grunntest
Selv var jeg heldig og fikk helt gratis hele STUDIEBIBELEN, gresk-norsk grunntest av hele NT. Så da kan jeg enkelt sjekke ordet som er brukt i grunnteksten, samt forklaringen for ordet. Og da forstår men at ett og samme ord kan ha litt forskjellig betydning, litt avhengig av sammenhengen det står i. Altså kan ett og samme ord i grunnteksten ha flere synonymer, og alle er egentlig helt rett. Men de som oversetter Bibelen, kan kun velge ett av dem. Derfor er det ofte berikende å lese Bibelen på ulike språk og i ulike oversettelser parallelt.
Hjelpelitteratur for å finne Kristus i GT kan være svært nyttig
Personlig har jeg hatt stor nytte av hjelpelitteratur i forbindelse med lesing av GT og særlig når det gjelder å se sammenhengen mellom GT og NT. I denne forbindelse kan jeg nevne «Skriften vitner om Kristus» av Jan Bygstad, «Kristus och Skriften» og «Kristus i gamla testamentet» av Hugo Odeberg, «Sisälle Raamattuun» av Jukka Nurvanto, og KRISTUS Vanhassa testamentissa» av bl.a. Matti Väisänen og Vesa Ollilainen. Disse bøkene, men også annen god og pålitelig hjelpelitteratur har gjort at jeg har fått større velsignelse av bibellesinga og også til å se hele Bibelen som en enhet, selv om den består av 66 bøker. Slik har det i alle fall vært for meg!
Bibelen – bøkenes bok
For meg har Bibelen helt klart vært boken framfor alle bøker. Dens hovedperson er Jesus Kristus, det er ham alle de 66 bøkene handler om, og han er Bibelens A og O. Men den inneholder utrolig mange herlige dyrebare skatter. Derfor kan bibellesning med rette kalles for å være på skattejakt. Og den mest verdifulle perle av alle er Kristus. Men for å få denne skatt i eie, må vi selge alt vi eier, og så ta vare på de, slik at vi ikke mister dyrebare skatten.
Sammenlignet med Bibelen, må både Luther og Læstadius vike plassen. Selv om de to sistnevnte var Guds store redskaper og har skrevet mye bra, er det kun det som stemmer overens med Bibelen som er verd å ta vare på. Og nettopp dette er noe disse begge to også har uttalt. Og slik må det være for oss alle som forkynner Guds Ord. For i Skriften må vi alle prøves, og etter det ord som Jesus har talt, skal vi alle en gang vurderes og dømmer. Derfor kan vi trygt oppmuntre til å prioritere Bibelen framfor all annen litteratur.
Det tar godt under 100 timer å lese gjennom hele Bibelen, og bare ca. 20 timer å lese gjennom NT. Følger man en bibelleseplan – noe som passer for mange – så kan man enkelt lede gjennom hele Bibelen på enten ett eller på tre år. Eller om man ønsker der, kan man lytte til en lyd bibel enten på PC eller mobiltelefon. Men det aller viktigste er at men leser eller hører på Guds Ord i bønn, for vi bør alltid minnes at det er bare Gud som ved sin Hellige Ånd kan åpne ordet og velsigne det på våre hjerter.
Å lese Luther
Luther var et stort Guds redskap. Gjennom han kom reformasjonen, noe som ledet Guds folk tilbake til det opprinnelige, slik det var på apostlenes tid.
Luther satte alltid Bibelen mye høyere enn sine egne skrifter.Han ønsket absolutt ikke at han skulle komme i stedet for eller framfor Kristus, og heller ikke at hans skrifter skulle føre til at Bibelen skulle settes til sides. Om så var tilfelle, ville han at hans navn skulle glemmes og alle hans skrifter skulle brennes.
Luthers prinsipper for å lede kristenheten tilbake til det apostoliske, var:
Til sammen er det bevart over 2300 prekener av Luther, men alle disse er ikke tilgjengelig på norsk. Siden 1990-tallets begynnelse har jeg hatt ca. 200 av Luthers store og mindre bøker samlet på CD, de største er Kirkepostillene, Huspostillen, Romerbrevets og Galaterbrevets forklaring. Bare for å klare å lese gjennom alt Luther har skrevet, må man ha litt av en kapasitet. Det ville helt sikkert ta mange hundre timer. Dette var Luther sikkert klar over, så derfor advarte han også for at lesing og studering av hans skrifter, ikke skulle ta plassen for Bibelen, eller bli viktigere enn den. Men i dag finnes heldigvis alt dette digitalt, slik at det går hurtig å finne fram det som man søker etter.
Luther og hans kraftige forankring i Bibelen
Slik jeg opplever det, er Luthers bibelforklaringer tett knyttet til Bibelen. For meg gir det trygghet og gir tillit. På en måte er dette to sider av samme sak, det ene bekrefter det andre. Prinsippet for Luthers bibeltolkning er enkel. Dette uttrykker han ofte slik: «Skriften er sin egen og beste tolk». «Med Skrift en skal Skriften forklares!». Jeg leser Luthers skrifter en god del. «Et dunkelt og uklart bibelsted skal få sin forklaring av ett eller flere andre bibelsteder som er klare og tydelige, men de må handle om samme sak». «Vi skal forstå Skriften slik som den står skrevet, uten egne tolkninger eller utlegninger!»
Luther advarte mot allegorisk («å si noe annet enn», altså noe annet enn hva ordene bokstavelig sier, eller å tale billedlig) eller bibeltolkning, siden det lett kunne føre til at man forvansker Guds Ord. Han mente at all vranglære stammet fra billedlig bibelutleggelse, og aldri fra bokstavelig skriftforståelse.
Jeg leser Luthers skrifter en god del. Men dess mer jeg leser, dess tryggere at jeg han virkelig i praksis levde og åndet for alle de fem reformatoriske prinsippene. Og det gode med det, er at det knytter leseren til Skriften og til Skriftens Herre. Dette er i alle fall min erfaring.
Selvsagt var også Luther bare et vanlig menneske med sine begrensninger og sine mange svakheter. Om vi finner ikke er i overensstemmelse med Guds Ord, så får vi bare overse og glemme det. Jeg tenker da spesielt bl.a. hans omtale av jødene og noen andre saker.
Læstadius og hans skrifter
Noen ord først om læstadianismen
Den læstadianske vekkelse regnes for å være den største innomkirkelige vekkelse i hele Norden. Den spredde seg meget hurtig til mange land og over et meget stort område. Vekkelsen driver misjon i 23 land, og i 2011 var det ifølge Jouko Talonen 171 000 personer som tilhørte vekkelsen. Men det triste er at ingen vekkelse er så splittet som nettopp læstadianismen, til sammen i 16-19 større og mindre grupper.
