Loven er åndelig, den krever kjærlighet til Gud og til vår neste
Loven er «åndelig» i den betydning at den ikke bare krever ytre gjerninger og et liv som formelt sett er ulastelig etter loven (Fil 3:6). Loven krever ikke bare at menneskene skal ære Gud med sin munn og leve et ærbart religiøst liv, dersom han/hun ellers lever et liv langt borte fra Gud. Guds lov krever nemlig at mennesket skal ha et rett hjertets forhold både til Gud og til andre mennesker.
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte… og din neste som deg selv!», Luk 10:27
Uten at den Hellige Ånd ved loven får virke i samvittigheten, så kan ingen mennesker forstå eller kjenne, at det at man verken elsker Gud eller sin neste (en dobbel ukjærlighet), er en grunnleggende synd, noe som adskiller mennesket fra Gud og som gjør det skyldig for Ham.
For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud, 1 Joh 5:3.
Årsaken til at vi synder mot Guds bud, er at vi ikke elsker Gud, men at vi på grunn av våre egne onde gjerninger har blitt Hans fiender (Kol 1:21). Menneskets grunnleggende synd er vantro og fiendskap mot Gud, på grunn av vår fordervede natur. Det er dette som adskiller oss fra Gud, det gjør oss skyldige for Ham. Og på grunn av dette har vi fortjent å bli dømt (av Gud).