av Kilde: «Tie Karitsan askeleissa», av Georg Steinberger
Oversatt av Henry Baardsen, Alta
Når vi følger Ham (Jesus), får vi fred, og vi vil bevare den så lenge som vi forblir ett med Ham. Denne fred kan vi ikke oppnå på grunn av vårt arbeid eller ved våre bønner, men den blir gitt oss så snart vi tar Hans åk på oss og begynner å følge ham (Matt 11:29).
Bibelen taler både om «Fred med Gud» (Rom 5:1) og om «Guds fred» (Fil 4:7). Disse to (former for fred) betyr ikke det samme. Fred med Gud, eller fred i vår samvittighet, er en Guds gave. Denne fred gir Gud til en synder som kommer til korset (og ved evangeliet får del i Kristi forsoning).
Guds fred, eller fred i hjertet, er en velsignelse som gis til alle er lydige mot Guds bud (Jes 48:18):
- «Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger», Jes 48:18.
Jesus atskilte også disse to sakene fra hverandre da han talte om den hvile som Han skal gi til dem som kommer til Ham, og om den hvile de skal få som følger Ham (Matt 25:28-29).
- [Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!, Matt 11:28]
- [Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler, Matt 11:29].
På veien i Lammets spor finner vi en fred som varer. Årsaken til dette, er at vi lar Lammet stille seg, ikke bare mellom oss og våre synder, men også mellom oss og våre daglige vanskeligheter og problemer. Dette gjør Han, enten det gjelder oss selv, vår familie eller arbeidet i Guds rike, i det arbeidet som er betrodd oss.
Slik gjorde også Maria. Hun lot Jesus stille seg mellom henne og anklagen fra [sin søster] Marta (Luk 10:38-42). Og det gjorde hun også den gangen da Judas (Iskariot) såret henne med sine ord (Joh 12:1-5).
Det er helt unaturlig at den som (i sin nød) vender seg til Gud, er plaget av (uoverkommelige og store) bekymringer, av misunnelse og et såret sinn. Slike mennesker mangler fred i sine hjerter, som ikke bare overgår all forstand, men som også overvinner enhver nød. Paulus skriver til tessalonikerne:
- «Må han selv, fredens Herre, gi dere fred, alltid og på alle måter! Herren være med dere alle!», 2Tess 3:16.
Kan Jesus alltid gi fred, og på alle måter? Ja, det kan Han helt sikkert gjøre! Han kan gi oss fred både i våre trengsler og i vår glede, både når det stormer og når det er stille, både i våre nederlag og når vi seirer.
Han som vi følger, er fredens Herre. Dersom vi søker etter fred utenom Ham, så kan vi hvert øyeblikk miste denne fred, eller så kan den i alle fall bli forstyrret. En fred som man kan forstyrre, er ikke noen virkelig fred. Årene skiftes og livsvilkårene våre forandres, men vår fred forandres ikke. Den forandres ikke, slik heller ikke Jesus forandres. Derfor skal vi aldri tvile på muligheten til å få del i denne freden. Og vi skal heller ikke frykte for å nærme oss den veien der vi kan bli delaktig av denne fred!
Denne veien heter «Veien i Lammets spor». På denne veien lærer man å forstå betydningen av korset og av dets kraft. Og der lærer man også å vandre i skyggen av korset. Og korsets dypeste betydning er å oppgi «sitt eget egoistiske jeg». Der hvor denne grusomme tyrannen har fått dødsstøtet, der kan en uforstyrret fred råde. Vi vil vel ikke lenger holde dette egoistiske jeg i livet, siden dødsdommen allerede er felt over det [For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø…, Rom 8:13]. Vi vil ikke mer herske slik Marta gjorde, men vi vil legge herredømmet på hans skuldre som kalles «Fredsfyrsten» (Jes 9:5). Og da vil freden bare tilta. For så langt som Hans herredømme rekker, så langt vil også din fred nå.
Jesus levde ikke for seg selv, men for sin himmelske Far. Derfor varte Hans fred også da, når Hans egne ikke ville ta imot ham, også da når de planla å steine Ham, og til og med da når de spikret Ham fast til korset.
