Kilde: Syntisen tie vanhurskauteen ja pyhyyteen III Lutherin mukaan, Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta
Martin Luther om en kristens forhold til Guds lov:
En ikke-kristen kan ikke elske loven
«Så lenge som et menneske lever som en (ubenådet) synder, er han skyldig for loven. Da kjenner han loven bare som noe som gjør han skyldig, og som bare krever av ham. Derfor kan heller ikke elske loven.
Den som har Kristus som sin lovoppfyller, elsker Guds lov som sin venn
Etter at han har lært å kjenne loven som noe som Kristus alene har kunne oppfylle, ser han også hva Han har oppfylt og hva gjort for han. Dessuten ser han også hvilke forbannelse Kristus har frikjøpt han fra. Og først da kan han begynne å elske loven som sin venn».
Loven som han før opplevde både som hård og besværlig, ja som helt håpløs, har nå blitt kjær, herlig og lett for han. For nå lever loven nemlig i hjertet ved den Hellige Ånd…
Ved Kristus forandres loven til å bli både behagelig og herlig…» (17, II, 70, 20, KP. 2. s. lopp. ev. s.).