Utviklingslæren tar kristendommens plass, og vil gjøre våre barn og unge fremmede for Gud

Kristendommen er på til bakegang i vår tid
Vi lever i en tid når kristendommen på veldig mange områder er på tilbakegang, sammenlignet med i tidligere tider. Da jeg vokste opp, var det vanlig at barn også fra ikke-kristne hjem gikk på søndagsskolen. Der lærte vi det helt grunnleggende om Gud, om hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus og også om den Hellige Ånd. Vi lærte bl.a. fra den apostoliske trosbekjennelsen:

• «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper«.

Og dette trodde vi søndagsskolebarn på, enten vi kom fra kristne eller fra ikke-kristne hjem. For dette var jo selve barnelærdommen.

Hvordan var det mulig å kunne tro på Gud som Skaperen? Jo, siden vi fikk høre forkynnelsen av Guds Ord om barnevennen Jesus, om hvor høyt Gud elsker oss, siden han sendte Jesus for å frelse oss (Joh 3:16). Og vi fikk dessuten høre at Jesus alltid elsker oss så utrolig høyt, og at han aldri vil slippe oss eller forlate oss, bare vi selv ikke forlater ham.  Og slik virket Gud troen i våre hjerter ved at vi fikk høre forkynnelsen av evangeliet (Rom 10:17). Så derfor trodde vi også hva Bibelen lærer om skapelsen, både om Gud som skapte verden, og om at han også skapte oss mennesker.

En så stor og rik velsignelse førte søndagsskolen og barnelærdommen med seg. 

Kristendomsundervisninga i grunnskolen tidligere
Da vi begynte i grunnskolen, lærte vi å synge mange kristne sanger. Men vi lærte oss også salmevers. Så derfor kan flere av oss dem delvis utenat. Dessuten hadde vi god gammeldags kristendomsundervisning på skolen, og vi lærte oss bibelhistorien godt.

Også på skolen  lærte vi det helt grunnleggende om Bibelens hovedinnhold. Dessuten lærte vi om  skapelsen av alt det både alt synlige og også av det usynlige, og at det var himmelens Gud selv som hadde skapt alt dette. Og det trodde vi. For mer komplisert var det ikke!

Og slik var det også for de første kristne, slik vi kan lese i Bibelen: 

«Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige», Heb 11:3.

«Tro» kan også defineres som tillit til Gud, altså det at man også har tillit til at det som Bibelen forteller om skapelsen, og at man tror at det er er sant. Dette er ikke noe som vi med vår fornuft kan fatte. For skapelsens hemmeligheter ligger utrolig høyt over vår menneskelige fatteevne, hvor intelligente vi mennesker enn skulle være. Selv verdens fremste forskere innen naturvitenskap innrømmer at de bare forstår noen få prosenter av alt som finnes i universet.

Heller ikke kan de finne vitenskapelige bevis på hvordan livet på jorden har begynt, hvor DNA’ene i cellene fikk den første informasjon slik at livet kunne begynne. Slik sett kan man med stor sikkerhet kunne konkludere: «Evolusjonsteorien er ikke bevist vitenskapelig»! Derfor kan man heller ikke sidestille disse to. For om evolusjonen hadde vært en sannhet, ville jo man også kunne bevise den vitenskapelig. Alt det som angår hvordan Gud opprinnelig skapte livet, virker å være en hemmelighet som han selv velger å holde for seg selv. 

Å kunne skjønne at verden og alt liv på jorden er skapt av Gud og ved Guds Ord, det må først «åpenbares» for oss før vi kan tro det. Og en slik åpenbaring har Gud gitt oss i sitt eget Ord, i Bibelen.  Det skal jeg forsøke å skrive noen artikler om.

Kristendom byttet ut med religion, og senere med utviklingslæren
Slik jeg forstår, undervises det ikke lenger i klassisk kristendom på den offentlige skolen, men at alle religioner er likestilte. Og heller ikke lærer man at det er Gud som har skapt både jorden og oss mennesker. Derimot – og særlig på høyere klassetrinn, i videregående skole og på universitetet – er det utviklingslæren eller evolusjonen som står i fokus, og som har erobret den plassen som Bibelens skapelsesfortellinger tidligere hadde.

I et av læreplanmålene i Naturfag for 10. årstrinn står det at elevene skal kunne «forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien«. 

Det var Charles Darwin som i 1859 utformet fundamentet for utviklingslæren. Ifølge den har alt liv på jorda oppstått på grunn av en endringsprosess som kalles evolusjon, og ikke at det var Gud selv som er det direkte opphavet til livet. Men ifølge Store norske leksikon kommer alle livsformer på jorda av et resultat av en evolusjonsprosess. Altså holder de dette som en sannhet! Det betyr samtidig at de utelukker Gud som skaper. Men egentlig er denne ikke-kristne lære mye eldre enn det, og den kan føres tilbake helt til greske filosofer. 

Les hvordan en artikkel fra Bibelskolen på Fossnes motsier denne teorien:

• Utviklingslæren eller Gud?

Innen utviklingslæren ser man stort sett bort fra Gud og fra han som Skaperen. I alle fall tror man absolutt ikke på hva Bibelen forteller om skapelsen. Det virker som at utviklingslæren er så enerådende at det ifølge en undersøkelse Norstat har utført for NRK, viser at det bare er 10 % som ikke tror på evolusjonen.

Den norske og den katolske kirke har ingen problemer med evolusjonsteorien
På den norske kirkes hjemmeside i artikkelen «Hvordan ble jorda til?» kan vil lese: «For kristne trenger ikke evolusjonsteorien å være noe problem. Det kan godt hende at Gud skapte verden gjennom en utvikling». 

Og også innen den katolske kirke virker det å være på samme måte. For Pave Bendikt mener Gud kan ha brukt evolusjon da han skapte verden. Og i  et  pavelig rundskriv  åpnet Pave Pius XII for at den katolske kirken kunne akseptere evolusjonsteorien i 1950.

På den måte forsøker både den norske og den katolske kirke å kombinere Gud og Darwin. De mener nemlig at Gud skapte og gav livet gjennom evolusjonen for mange millioner år siden, slik at kristne bedre skal kunne tilpasse seg utviklingslæren som er blitt så populær i dagens gudløse samfunn. Men når man gjør det, kan man heller ikke holde Bibelen og hva den forteller om, for å være sant. Jesus selv som var Sannheten (Joh 14:6), som selv var aktivt med under skapelsen (Ord 8:27-30; Joh 1:3; Kol 1:16; Heb 1:2), sier om Gud som skaper: «Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne,…», Matt 19:4.

Derfor er valget «Utviklingslæren eller Gud?» enkelt for meg: Jeg stoler på Bibelen og på det sannferdige øyenvitne, på Guds Sønn Jesus Kristus, og ikke på Darwin og på hans ikke-vitenskapelige teori!»

Og dette burde også være en selvfølge for alle kristne som holder Guds Ord for sannhet!

Darwin selv, evolusjonsteoriens far, utelukket en slik sammenblanding som den norske og den katolske kirke gjør. For ifølge han utelukker det ene det andre. I masteroppgaven «Gud versus Darwin» siteres det til hans uttalelse da han sa: «

• Evolusjonen er kristenhetens største fiende, og de to kan ikke forenes (Richard Dawkins)

Ut fra dette kan man trekke den konklusjonen at evolusjonsteorien er en «religion», og ikke en vitenskap, slik jeg ovenfor har skrevet. Og den kan heller ikke kombineres med Bibelen eller med bibelsk kristendom!

Kamp mellom kristendommen og utviklingslæren
Ifølge en forsker for «Stiftelsen kirkeforskning», virker det å være en reell kamp mellom religionen og naturvitenskapen. Hun ber derfor kirken spørre seg selv hva Bibelen og kirken har å bidra med når det gjelder disse spørsmålene. Og det samme spørsmålet bør også vi som konservative foreldre og menigheter våge å stille når det gjelder våre egne kristne ungdommer. For jeg tror ikke at de heller er upåvirket av massemedia, av skolebøker i forskjellige fag og av «tidens ånd».

Undersøkelsen som forskeren henviser til, er fra 2009. Situasjonen nå i 2020 er helt sikkert ennå mer alarmerende. Kun 1 av 3 konfirmanter trodde at det er Gud som skapte verden. Og tilsvarende ny undersøkelse fra Finland viser at kun 1 av 3 konfirmanter tror at Gud eksisterer. Dette er ennå mer alarmerende! Og like få i Norge trodde at Jesus stod opp fra de døde, ifølge undersøkelsen. Og kun 1 av 4 trodde at Gud kunne hjelpe dem i vanskelige livssituasjoner. Hvor skal dagens unge som setter sin lit til evolusjonsteorien finne sin trøst og trygghet, når livet blir vanskelig for dem, og  fundamentet og grunntryggheten i deres liv begynner å rokkes? Først da vil man skjønne hva man har tapt når trøsten i Gud og i hans Ord ikke finnes. 

Norge avkristnes i rekordfart om vi skal tro statistikken
Grafen nedenfor viser en oversikt over  hvor stor prosentandel av oss nordmenn som tror og som ikke tror på Gud. Studien er utført av Norsk Monitor 2017/2018, og har blitt gjort hvert annet år siden 1985. Slik kurven viser tydelig, går prosentandelen av  nordmenn som tror på Gud drastisk nedover, og var i 2017 bare på 34 %. Da undersøkelsen startet i 1985, var det 52 % som trodde på Gud. Av dette ser vi at gudstroen svekkes for hvert år, mens andelen som ikke tror, øker sterkt. Og når det gjelder dagens unge, er situasjonen ennå mer dramatisk. Dersom avkristningen fra 1985 til nå har skjedd med samme tempo, vil det i dag kun være 32 % som tror på Gud. Og fortsetter den samme trenden, vil Norge etter mindre enn to generasjoner ikke ha noen som tror på Gud. Men dette er selvsagt bare statistikk og kommer forhåpentligvis ikke å skje. Men at vi går mot et gudløst og ateistisk samfunn, er det vel liten tvil om. 

Er det da noe underlig at Jesus måtte si: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?«, Luk 18:8.

(Klikk på bildet for at det skal bli tydeligere)

Lege Pekka Reinikainen: Dagen barn og ungdommer sliter mer med psykiske problemer enn de gjorde tidligere
Det er allment kjent at dagens unge i høyere grad enn tidligere sliter med psykiske problemer, og at det også er flere som sliter med selvmordstanker. Ifølge en kjent finsk lege, Pekka Reinikainen, som har jobbet bl.a. som skolelege og har 40 års erfaring, gjelder dette også barn, noe som var helt ukjent tidligere. Slik han vurderer det, skyldes dette i stor grad det samme som denne undersøkelsen viser, nemlig at kristendommen er røvet bort fra barn og unge og erstattet med utviklingslæren, og at de ikke lenger har troen på at Gud kan hjelpe dem når de opplever krise i livet. Han er nå en aktiv og profilert kristen forfatter og foreleser, men var tidligere en ivrig ateist. Etter hans vurdering er evolusjonslæren en religion som har ført mye negativt med seg i forhold til avkristningen. Han viser til finske spørreundersøkelser hvor man spør om årsaken til at så mange unge fornekter troen på Gud, og hvor en stor del angir evolusjonslæren som hovedårsaken. 

Hør et av hans svenskspråklige foredrag over temaet:

• «Skapelse eller evolution» i Karleby 11.1.2010

Mange av de kristne ungdommene synes ikke Bibelens skapelsesberetning er pålitelig
Den norske undersøkelsen viser også at dagens ungdom – også de som har en dragning mot kristendommen i utgangspunktet – ikke synes Bibelens skapelsesberetning er troverdig. Altså tror de ikke at Bibelen taler sant eller er pålitelig. Så dermed tror de heller ikke på Bibelens budskap. Hva er dette annet enn vantro? Og siden man ikke vil tro sannheten (2Tess 2:11), tror man heller fabler.

Det virker som om avkristningen i våre nordiske land går med rekordfart. 

Slikt gir selvsagt virkelig grunn til bekymring, også for oss konservative kristne og for våre menigheter. Her kan vi se litt av resultatet når kristendommen tas bort fra våre barn og unge, og når utviklingslæren kommer i stedet. Det resulterer etter hvert i et gudløst samfunn hvor menneskene – men særlig våre barn og unge – kommer til å måtte leve et liv med sine problemer alene, og «uten håp og uten Gud i verden» (Ef 2:12). 

Hvordan skal vi kunne bidra til å snu avkristninga?
Det som er viktig for oss som er kristne og som ønsker å holde fast ved at Bibelen er Guds Ord og at den er sann, ikke får gi opp i kampen mot avkristninga. Det verste vi kan gjøre, er å miste håpet. Vi har to våpen som vi ennå får sette vårt lit til.

Det første våpenet som vi kan bruke mot avkristningen, er bønnen og dens mulighet. For selv om vi kjenner oss svake og hjelpeløse, har Gud store muligheter til å sende hjelpen som vi håper på og som vi trenger. For det er kraft i de foldede hender, selv om de er svake og små i seg selv.

Avkristninga av samfunnet vil ikke bare kunne bli til skade for oss selv. Men vår inderlige bønn til Gud bør først og fremst være for våre barn og våre barnebarn. Og saken gjelder ikke noe mindre enn deres frelse og det evige liv. Mister de troen på Gud, lover det ikke godt for dem. Derfor er vår fremste oppgave som kristne foreldre, besteforeldre, venner og som  menighet å hjelpe dem på alle måter slik at de kan bli bevart i troen. Vår oppgave er å støtte dem på himmelveien, slik at de ikke skal bli borte før de når målet, det som er og bør være himmelen og evig frelse.

Det andre mektige våpenet Gud har gitt oss i kampen mot avkristningen, er Åndens sverd som er Guds ord (Ef 6:17). Men det hjelper ikke noe dersom det hviler i sliren mesteparten av tiden. Det må brukes! Ellers ruster det. Guds Ord er den aller beste hjelp som Gud har gitt oss. Og dersom vi tar vare på Ordet, vil det kunne ta vare på oss. Det gjelder også for barn og unge, slik vi leser: «Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord», Sal 119:9. Nettopp derfor bør vi som kristne menigheter være vårt ansvar bevisst, og støtte barn og unge med å gi dem Guds Ord, ikke bare i form av vår sedvanlige søndagsforsamlinger, men også på temakvelder på de unges nivå, hvor deres personlige tro og håp, og deres forankring til Guds Ord kan bli styrket.

Dagens gudløse samfunn og dens verdslige ideologi «mater» våre barn og unge med sin «propaganda»  effektivt gjennom spennende barne- og ungdomslitteratur og gjennom media stort sett hele den tiden som de er våkne. Alle har de jo sine smarttelefoner med tilgang til alt verden har å by på 24/7 gjennom hele året. Og dersom de ikke har fått utviklet samvittigheten slik at den samsvarer med Guds Ord, vil de heller ikke kunne velge bort de dårlige og skadelige tilbudene som «verden» byr på. Og om det får skje, vil deres trosliv helt sikkert ta skade. 

Paulus oppmuntrer oss som kristne til å «kjøpe/benytte den laglige tid, for dagene er onde», Ef 5:16. I praksis vil det kunne bety for oss som er kristne foreldre og besteforeldre at vi samtaler med de unge om troens sak, synger åndelige sanger sammen med dem, leser kristen lettfattelig litteratur med dem og gjerne ber for dem og sammen med dem. På den måte vil de kunne få med seg noe meget verdifullt i livet. Og slik vil vi kunne være med på å hjelpe og støtte dem så de skal kunne bli «rotfestet og oppbygget i Jesus – han som er barnas og de unges beste venn – , slik at de skal kunne bli grunnfestet i troen» (Kol 2:7) når de vokser opp, og aldri forlater ham.

Dette tror jeg er et av våre aller viktigste bidrag for å støtte våre barn og unge i troen så de skal kunne bli bevart fra alle verdslige og åndelige forførelser. Noen bedre gave kan vi ikke gi dem. Dette får vi be om at Gud skal hjelpe oss til!

Henry Baardsen,
Alta