av Syke menigheter og organisasjoner appellerer til sykelige arbeidere
Enkeltes stor behov for å knytte seg selv til noen og å underkaste seg, kan for noen være så stort, at det får dem frivillig til å gå med den frihetsberøvelse som den syke menigheten eller organisasjonen utøver. For enkelte personer kan dette være et livsvilkår. Og på denne måte kan man misbruke sin menighet til å få tilfredsstilt sine egne syke behov. Samtid vil den syke menigheten gjerne svare på slike medarbeideres behov, og de prøver til og med bevisst eller ubevisst å lokke til seg slike syke mennesker, siden de selv senere vil kunne utnytte dem.
Man er villig t.o.m å gi fra seg sin egen frihet
Det som leder et menneske til et usunt forhold til sin menighet eller organisasjonen han arbeider for, er dersom han føler dette sted som det eneste stedet han kan få seg en jobb eller som den eneste mulighet han har. Dersom personen ikke har noen reell valgmulighet, så kjenner han seg som en trell. Og dette igjen fører til både indre og ytre opprør, opprør som blir rettet mot menigheten eller organisasjonen, og selvfølgelig mot Gud. Eller så vil det føre til at hantotalt undekaster seg , noe som tærer på livskreftene og på den virkelige motivasjon for å gjøre en god jobb. Et menneske behøver frihet til sin åndelige verden. Dersom han av indre årsaker, for sin egen skyld, må gi fra seg friheten for å kunne leve, så vil det føre til at han blir bitter, selv om det å gi fra seg friheten – og samtidig også ansvaret -egentlig er noe han selv vil og har et dypt behov for å gjøre. Og for å tilfredstille dette behov, gjør han hva som helst.
Det som leder et menneske til et usunt forhold til sin menighet eller organisasjonen han arbeider for, er dersom han føler dette sted som det eneste stedet han kan få seg en jobb eller som den eneste mulighet han har. Dersom personen ikke har noen reell valgmulighet, så kjenner han seg som en trell. Og dette igjen fører til både indre og ytre opprør, opprør som blir rettet mot menigheten eller organisasjonen, og selvfølgelig mot Gud. Eller så vil det føre til at hantotalt undekaster seg , noe som tærer på livskreftene og på den virkelige motivasjon for å gjøre en god jobb. Et menneske behøver frihet til sin åndelige verden. Dersom han av indre årsaker, for sin egen skyld, må gi fra seg friheten for å kunne leve, så vil det føre til at han blir bitter, selv om det å gi fra seg friheten – og samtidig også ansvaret -egentlig er noe han selv vil og har et dypt behov for å gjøre. Og for å tilfredstille dette behov, gjør han hva som helst.
Misbruker sin posisjon i menigeten for å fremme seg selv
En annen gruppe som forholder seg på en syk måte mot menigheten eller organisasjonen, er de som prøver å utnytte den for å bygge opp sitt lille åndelige imperium , for å realisere sin egen fantasitenking om messias, eller med andre ord, for å tilfredstille sine egne kjødelige lyster – om han bare har mulighet til det eller har fått tilstrekkelig makt i menigheten som han er i. Vanligvis er slike syke personen villig til å ofre hva som helst – alt det de eier, og spesilet det som tilhører andre, om han bare har mulighet til det. En slik person tenker overhodet ikke på menigheten eller organisasjonen, eller på det som gir størst fordeler for den, men han tenker ene og alene på hvordan skal kunne fremme sin egen ære ved sin posisjon i menigheten.
av Raimo Mäkelä
