av Konkrete eksempler på mennesker som har blitt frelst ved troen på Jesus Kristus, selv om de døde før de nådde å bli døpt:
1. Røveren på korset.
2. Barn som dør, før de når å bli døpt.
3. Soldater på krigsfronten eller under ulike vanskelige livssituasjoner som blir Guds barn ved sann omvendelse og en levende tro, men som når å dø før de rekker å bli døpt (slike som ikke var døpte som barn).
4. En predikant som jeg nylig var sammen med som tilkalt ti en forsamling i Sverige fortalte med følgende hendelse fra virkeligheten:
En kvinne i Sør-Finland ble for en tid siden dødssyk. Hun var kollega til predikantens hustru. Hans hustru fikk omsorg for den dødssykes udødelige sjel, derfor besøkte hun henne og snakket Guds Ord til den døende. Senere takket den syke ja til forespørsel om at kvinnen skulle få ta med seg sin mann som var predikant, slik at de sammen skulle få besøke henne, noe de også gjorde. Den dødssyke kvinnen kom til en levende tro, ble et Guds barn og fikk høre og tro at alle hennes synder var tilgitt i Jesu navn og blod – til fred, frihet og glede.
Siden predikanten hadde en venn som var prest, tok han med seg presten for å dele Herrens hellige nattverd til den døende kvinnen. Slik fikk hun først del i troen på Jesus Kristus, og deretter fikk hun ta imot nattverdens sakrament til styrke til sin tro. Så gikk det bare en kort tid, og så døde kvinnen. Og alle var selvsagt glade for at hun hadde blitt et Guds barn og blitt frelst, og nå hadde hun fått flytte hjem til himmelens herlighet.
Kvinnen som ble et Guds barn var aldri blitt døpt, selv om hun hadde kommet til tro
Etter at kvinnen var død, fikk de høre at hun aldri hadde blitt døpt med den kristne dåp da hun var barn og heller ikke som voksen. Verken kvinnen selv eller noen andre hadde blitt å fortelle dette verken til sin kollega, til predikanten eller til presten. Og nå var hun allerede død.
Hvordan kunne dette skje? Om de hadde blitt informert om at hun ikke var døpt, så hadde presten garantert døpt kvinnen som hadde kommet til tro. Det var i alle fall ikke kvinnens skyld at hun ikke rakk å bli døpt. Som døende hadde hun jo ikke krefter til å tenke på slikt. Men hun gledet seg over å ha blitt frelst og at Gud hadde gitt henne troen på Frelseren Jesus Kristus i hennes hjerte. Hun hadde helt sikkert ikke nektet å ta imot dåpen om de bare hadde kommet på det, siden Jesus oppmuntrer nyomvendte både til å tro evangeliet og til å la seg døpe. Men kvinnen foraktet jo ikke dåpens sakrament, hun glemte bare å fortelle om at hun ikke var døpt. Så derfor tvilte verken den nyomvendtes kollega, predikanten eller presten på at hun ble frelst.
Gud lot dette skje. Han ville sikkert lære noe viktig om frelsen til oss alle. Og både predikanten og presten lærte noe om det som Jesus underviser for oss alle i Markus 16: 16. Det er først og fremst ved tro som et menneske blir frelst. Og frelsen den får man først å fremst oppleve i sitt eget hjerte, når Jesus ved sin Hellige Ånd og ved sin blod renser hjertet til en bolig for seg selv. Da får man virkelig kjenne hva Guds rike består i, nemlig i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd (Rom 14:17).
Og siden man allerede har mottatt troen, så er det normalt ikke noe som kan være til hinder for at man ikke også kan bli døpt (Apg 8:36-37).
Podcast: Play in new window | Download
