av Selv om han hadde tilgang til mye mer enn det som han hadde behov for, klarte han ikke å slå seg til ro eller å bli fornøyd med det som han hadde. Og siden han var arving, ba han om å få sin del av arven, selv om hans Far ennå levde. Derfor ba han: » Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! » Og han fikk også ut alt det som juridisk hørte ham til, selv om det helt sikkert vakte en indre uro i hans Far, som kanskje tenkte: «Få se hvordan han kommer til å forvalte farsarven? Han kommer vel ikke til å sløse alt bort hele arven allerede nå? Men tross det fikk den yngste sønnen frihet til selv å velge, og til å bestemme over sitt eget liv, selv om det helt sikket ikke var etter hans fars ønske.
Les videre: Del 1; del 2; del 3; del 4; del 5; del 6; del 7; del 8;
