Kristi lov er kjærlighetens lov
Kjærlighet, ydmykhet, tålmodighet og godhet
Luther-sitat 1:
Kilde: Elämän taistelussa. Koottu tohtori Martti Lutherin kirjoista. Suom. K.Aug. Hilden. 3. p. Helsinki 1946 (SLEY).
Det skulle utvilsomt ha vært nok om Paulus her bare hadde nevnt kjærlighet, derfor at kjærligheten deler seg og utvikler seg til alle andre av Åndens frukter. Og derfor knytter Paulus alle andre av Åndens frukter (1. Kor. 13:3) til kjærligheten: «Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig osv».,1Kor 13:4.
Kjærligheten mot sin neste bør være slik som den er mellom brud og brudgom, ren og uskyldig. Den skjuler alle feiler og svakheter, og den bryr seg kun om de gode sidene (hos den andre)».
Kristi lov er kjærlighetens lov. For etter at han har forløst oss, fornyet oss og tatt oss til sitt eget folk, til sin egen menighet og sin eiendom, så legger ikke Kristus på oss noen annen byrde som vi skal bære enn dette, at vi skal elske hverandre innbyrdes (Joh. 13:34-35). Men det å elske, består ikke bare i det at vi unner andre alt godt, men at den ene er villig til å bære den andres byrder, eller uttrykt med andre ord: det at du tåler slikt som irriterer deg og som du aller helst ikke skulle ville tåle.
Og nettopp derfor må en kristen ha sterke skuldre og ben, slik at han/hun han tåle ”kjødet”, dvs. svakheter hos sin neste.
Luther-sitat 2:
Kilde: Sillä Herra on sinun lohdutuksesi. Toim. Friz Bredow. Porvoo 1903 (WSOY).
CXLI. Hvis lånetakeren er fattig og ikke er i stand til å betale tilbake sin gjeld, og den som har lånt penger til den fattig selv ikke er fattig, så har han all rett til å følge kjærlighetens lov ved å ettergi den skyldige hele hans gjeld.
For kreditoren er jo ifølge kjærlighetens lov skyldig til å løse den skyldige fra hans gjeld. Men han er dessuten også skyldig til å gi noe til den fattige, dersom han har behov for det.