av De hadde mange tjenere som gjorde alt til beste for alle som hørte med i deres familie. Og ingen hadde en så snill og omsorgsfull pappa som han hadde hatt, men som han nå helt hadde tatt avstand fra. Far hans hadde egentlig ikke behøvd i gi ham i forskudd hele sin del av farsarven, men han gjorde det, siden den yngste sønn ba ham så pent om det. Men dessverre forstod han seg ikke på penger og verdisaker, og heller ikke hvordan han skulle kunne forvalte arven til sitt eget beste. Og siden han nå hadde fått svært mange dårlige kamerater som levde et luksusliv i sus og dus – et liv som kostet mer enn det smakte – så tok det ikke lang tid før han hadde sløset bort alt som han hadde arvet, slik Jesus forteller i lignelsen: «der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv».
På kort tid mistet han alt han eide, og han ble fattigere enn den aller fattigste. Synden hadde nå helt totalt ødelagt hele hans liv. Og når pengene og verdisakene hans var brukt opp sammen med alle sine syndekamerater, så ble også alle hans kompiser borte. De hadde lenger ikke noen nytte av ham. Hans menneskeverd fantes bare for dem så lenge som de hadde økonomisk nytte av ham. Nå var alt tomhet for ham – bare tomhet.
Han hadde vendt ryggen til en meget kjær far. Hans gode kristne venner hadde han forlatt, og ville ikke ha noe med dem å gjøre. Ja, til og med hans ikke-kristne venner hadde vendt ryggen til ham, siden han ikke lenger hadde noe å gi dem.
Nå var livet hans bare tomhet og uten totalt uten mening. Han erfarte at han hadde sløst bort det dyrebareste han hadde eid i løpet av kort tid, og han innså dårskapen i det dumme han hadde gjort. Nå begynte hans samvittighet å anklage han, og han led bittert på grunn av sine mange og store synder. Og slik Jesus understreker det: «der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv”
