Uten skyldfølelse
Stang peker på at mange forbinder «psykopat» med mennesker som stjeler lyver, voldtar og dreper uten noen form for skyldfølelse eller medfølelse for andre mennesker.
– Dette er psykopaten i sin ytterste konsekvens. Men det er bare en side av saken. Psykopaten finnes forkledd i en rekke utgaver og mennesketyper. Psykopatien får ulik utforming – alt etter menneskers sosiale utgangspunkt: Alt fra psykopater som får en kriminell løpebane, ti psykopater som fungerer mer eller mindre godt – og til de som viser stor mestringsevne og oppnår høye posisjoner i samfunnet. Fasaden til psykopaten er gjerne smilende, suksessrik, handlekraftig og selvsikker. Ofte dreier det seg om mennesker med høy anseelse i samfunnet. Det er gjerne begavede og ærgjerrige mennesker med toppstillinger i samfunnet. Deres ufølsomhet for andres behov og deres skruppelløse moral medfører intriger og manipuleringer og ofte et stort forbruk av medarbeidere, med mange påfølgende personlige problemer. Alle arenaer med muligheter for makt, for å hevde seg – tiltrekker psykopaten.
Hva gjør vi med psykopatene blant oss?
Psykopatene finnes altså blant oss. Vi møter dem i hverdagen – på hjemmebane, som mor, far, søsken, kjæreste eller ektefelle, på arbeid og i fritidsaktiviteter (og i menigheten).
Psykiater Hans Jakob Stang er særlig opptatt av den skjulte maktutøvelsen fra psykopater: Psykopatenes diktatur innenfor hjemmets fire vegger (men også i den kristne menigheten).
– I mange tilfeller oppdages de psykopatiske tilbøyeligheter bare av de som lever sammen med plageånden. Omgivelsene kjenner ikke hans eller hennes sanne jeg. Og om familiemedlemmene klager til omgivelsene, forstås klagen sjelden. Ofte er det psykopaten som får medhold utenfor familiekretsen. Når for eksempel kona begynner å gjøre alvor av tanken på skilsmisse, lover gjerne psykopaten at han skal forbedre seg. Han blir tilgitt, men så fortsetter det hele. . .
Les videre side 3!