av I 1Sam 18-20 kan vi lese om det gode vennskapet mellom kong Sauls sønn Jonatan og David. Som vi husker, var det derimot et svært dårlig forhold mellom Saul og David. Ved flere tilfeller prøvde Saul å drepe David, hovedsakelig på grunn av misunnelse. Det er ganske innlysende at Saul hadde narsissistiske trekk. Han tålte ikke David, og fryktet at han ville ta kongedømmet fra ham, noe David absolutt ikke hadde noen planer om, selv om han var klar over at Herren hadde valgt ham som Sauls etterkommer.
Me det gode og kjærlige forholdet mellom Jonatan og David lot seg ikke forstyrres av Sauls bitre hat mot David, Jonatans beste venn. Det var grunnen til at Jonatan inngikk en gjensidig pakt med David, Israels kommende konge. Herren selv var vitne til paktsinngåelsen, og så til at paktsvilkårene ble overholdt av begge parter. Vakrere bilde på Guds nåde i Jesus Kristus kan det være vanskelig å finne. Denne pakten var en evig pakt som begge parter var forpliktet på helt inntil deres død. Av disse to, var det Jonatan som døde først. Men selv etter hans død, var pakten like gyldig. Da kong David fikk høre at Jonatan hadde en invalid sønn, var det han som fullt ut fikk nyte glede av sin fars pakt med David. Han tok Mefiboset til seg, og viste han den aller største nåde, på tross av at han opplevde at han absolutt ikke hadde fortjent det på grunn av sin uverdighet. Mefiboset var kledd i filler, men ble ikledd de aller flotteste festklær. Så fikk han sitte ved kongens bord og nyte av alle lekkerhetene, så lenge han levde. Også dette er en av de vakreste fortellingene som er et godt bilde som viser oss Guds store og ufortjente nåde i Frelseren Jesus Kristus.
