Våren 2024 lagde jeg et helt nytt dashbord i teak med integrert defroster utstyrt med firkantede dyser for fem rektangulære utblåsningsdyser. Lufttilførselen fra luftvarmeren er med en 75 mm Ebersprecher luftslange. Min erfaring hittil er at så lenge luftvarmeren kjører med full kapasitet, fungerer defrosteren helt tilfredsstillende. Da holdes frontruta helt duggfri og utgjør en stor forskjell sammenlignet med tiden helt uten defrosterdyser til frontruten i midten og til den på babord side. 

Da er jeg i gang med produksjonen. Lufta ledes inn i den innbygde kanalen via den 75 mm store rørstussen.

Ovenfor ser man utsparingene til de fem firkantede defrosterdysene. Bildet til høyre er tatt når enheten ble fastmontert i båten.

Nå er selve monteringen fullført og dashbordet montert og lakkert, men defrosterdysene er ikke ennå på plass. Etter min vurdering ble sluttresultatet veldig bra. Helhetsmessig passer det veldig bra, og når det gjelder det estetiske er det ikke tvil om at ikke båten virker å være en mye nyere modell enn hva den i virkeligheten er, og mer forseggjort. Men det var jo egentlig min opprinnelige plan å oppgradere og fornye Nord West’en. På den måten har jeg hele tiden noe interessant og utfordrende å bruke tida som pensjonist på. Dette gir egentlig mer enn det koster, takket være at arbeidet utføres på «gammeldags» dugnad, vi har sommersted mitt i Finlands kjerneområde for høykvalitets båtbygging og gode kontakter. 

Samtidig som jeg lagde nytt dashbord med fem integrerte defrosterdyser til frontrutene, benyttet jeg anledningen til å bygge litt om og å fornye innredningen foran i båten. 

På bildet til høyre – på babord – side kan man se den 75 mm store varmluftsslangen som tilfører oppvarmet luft til defrosterdysne slik at vinduene skal holdes dugg- og isfrie. Viedosnutten er sammensatt av GoPro. Beklager rotet!

Defrosteren fungerer ikke tilfredsstillende når Ebersprächeren reduserer varmeeffekten og viftetrykket til et minimum

Når luftvarmerens termostat gir signaler om at ønsket innetemperatur er oppnådd, reduseres både varmeeffekten og varmeviftas turtall og kapasitet. Og dermed stopper den varme luftstrømmen til defrosterne nesten helt opp. Dette fører til at båtens vinduer begynner å dugge, på tross av at det er godt og varmt inne i båten.

Hvordan løse denne utfordringen? Siden jeg ikke våget å koble en effektiv tilluftsvifte på luftkanalen opp til defrosteren, måtte jeg søke etter en annen løsning. Jeg skjønte straks at det ikke bare var jeg som hadde denne utfordringen, noe jeg fort fant ut. Grunnen til at jeg valgte bort løsningen med å montere en inline-vifte, var at jeg var redd for at undertrykket denne viften ville skape, lett kunne ha forstyrret driften av Ebersprächer luftvarmeren og dens automatikk, og at det snart kan bli dyrt. Alternativt vurderte jeg å montere inn en ekstra 4,2 kW defroster med oppvarming fra motorens kjølevann, men mest spennende for meg var å gå for løsningen presentert nedenfor. 

    Min plan for å få tilført stor nok konstant luftstrøm for å holde vinduene duggfrie

Bildet av grenrøret fant jeg på en nettside for båtfolk. Der var det en som kom med denne ideen om å montere grenrøret på tilluftslangen like under defrosterkassa, og å montere aksialvifta  i grenrøret. Slik ville den kunne fungere som en injektor.  Men ingen anbefalinger om viftetype eller andre opplysninger ble gitt. Siden jeg har troen på denne løsningen, bestemte jeg meg for å teste den ut, selv om det tar litt tid og koster noen hundrelapper. På nettet finnes det et hav av slike aksialvifter, så det å gjøre et riktig og optimalt valg, var en stor utfordring. Så noe tilleggsstudie av temaet pumpe- og vifteteknikk måtte til. Derfor var det svært nyttig for meg å hente fram alt hva jeg lærte om trykktaps- og pumpeberegninger i min tidligere VVS-tekniske utdannelse, både når det gjaldt vannbårne rør- og luftbaserte ventilasjonssystemer. En pumpes vifteblad lages som kjent med ulik utforming på skovlene, alt etter hvilke rør- eller kanalkrets ren skal monteres inn i. Den skal både gi korrekt luft- eller væskeemengde, og dessuten klare å overvinne friksjonen i den kretsen den monteres inn i. 

Min erfaring fra flere tiårs lærer i faget varmeteknikk, og min praktiske erfaringer fra ulike tekniske beregninger, installasjoner i eget lite spesialfirma og hydraulisk innregulering, var også nyttig. For øvrig er dette faget rimelig vanskelig, samtidig som det er helt nødvendig for at anleggene skal kunne fungere optimalt. 

Grunnen til at jeg skal bruke en 125×75 mm overgang, er at jeg har gått til innkjøp av en 125 mm luftvifte.  Slike vifter finnes med 40, 60, 80, 90 og 120 mm diameter, og selvsagt større. Som en tommelfingerregel kan man si at jo mindre diameteren er og dess flere omdreininger vifta har, dess mer støy avgir den. For å kunne holde en max støy på litt over 20 dbA, måtte jeg velge en vifte med en diameter på minst 120 mm. Dette er årsaken til at jeg må bruke en 125×75 mm overgang. 

Se video som viser mitt valg og to andre alternative vifter montert i samme trykkrets! (bla til høyre for å se videoen).

Mitt valg av vifte ble en Noctua NF-12×25 FLX, en Premium stillegående vifte som allerede er sendt til meg. Etter en liten uke regner jeg med å ha installert og testprøvet løsningen, og da vil jeg få svar på om mine beregninger og mitt valg av vifte er rett eller om jeg må justere litt. Dersom luftmengden blir for liten eller trykkmotstanden i rør, bend, avgreninger og utblåsningsventilene er for stor for å klare å holde vinduene dugg- og isfrie under alle driftsforholdene, kommer jeg til å gå til innkjøp av en til av samme type vifte, og å koble den i serie med den jeg allerede har kjøpt, enkelt og greit. Det vil ikke koste meg mer enn knapt Kr. 400,-.

Men det får jeg komme tilbake til. For meg har det i alle fall vært spennende og gjenoppleve hva jeg tidligere hadde som min hovedinteresse i 10-15 år i tillegg til lærerjobben, nemlig problemløsning, beregning og optimalisering og innregulering av hydrauliske systemer i VVS-anlegg. Det var noe jeg lærte utrolig mye av, men som nødvendigvis ikke alltid gav maks inntjening.

Alta 20.01.2025

Henry Baardsen