Våren 2024 lagde jeg et helt nytt dashbord i teak med integrert defroster, utstyrt med fem rektangulære utblåsningsdyser som skal blåse oppvarmet luft mot frontrutene i båten. Lufttilførselen fra luftvarmeren er med en 75 mm Ebersprächer luftslange. Min erfaring så langt er at så lenge luftvarmeren kjører med full kapasitet på 4 kW, fungerer defrosteren helt optimalt. Da holdes frontrutene helt duggfri og dette utgjør en stor forskjell sammenlignet med tiden helt uten defrosterdyser til frontruten i midten og til den på babord side. 

Båtprosjekt 1, 2025:

Litt om selve produksjonen

Da er jeg i gang med produksjonen. Lufta skal ledes inn i den innbygde luftkanalen via den 75 mm store rørstussen.

Ovenfor ser man utsparingene til de fem firkantede defrosterdysene. Bildet til høyre er tatt når enheten ble fastmontert i båten. Dette arbeidet med å få festet det nye dashbordet til båten helt alene, var en litt krevende operasjon. Men heldigvis fikk jeg litt hjelp av våre sønner. Men monteringen av teaken og resten av arbeidet, gikk helt problemfritt alene. Slik bildene nedenfor viser, lyktes arbeidet godt, og sluttresultatet ble rimelig fagmessig til at båtinnredning ikke er mitt fag. 

Nå er selve monteringen fullført og dashbordet montert og lakkert. Men defrosterdysene er ikke ennå montert. Etter min vurdering ble sluttresultatet veldig bra. Helhetsmessig passer fornyingen med ny teak med full lakkering  veldig bra til Nord West’en. Og når det gjelder det estetiske er det etter min vurdering ikke tvil om at ikke båten virker å være en mye nyere modell enn hva den i virkeligheten er, en faktisk 40 år gammel 1985 modell. Men det var jo egentlig min opprinnelige plan som jeg hadde allerede i 2010 da jeg kjøpte båten, nemlig å oppgradere og å fornye Nord West’en slik jeg selv ønsket.

På den måten har jeg hele tiden noe interessant og utfordrende å bruke tida som pensjonist på, både når det gjelder planlegging, innkjøp og monteringen. Dette gir egentlig mer enn det koster, takket være at arbeidet utføres på «gammeldags dugnad». Dessuten har vi sommersted mitt i Finlands kjerneområde for høykvalitets båtbygging, og har heldigvis mange gode kontakter med stor fagkunnskap innen alt av båtbygging. 

Samtidig som jeg lagde nytt dashbord med fem integrerte defrosterdyser til frontrutene, benyttet jeg anledningen til å bygge litt om og å fornye innredningen, også foran i båten. Slik bildene viser, la jeg ny teak på alle flater, og lakkerte omhyggelig etter alle kunstens regler.

På bildet til høyre – på babord – side kan man se den 75 mm store varmluftsslangen som tilfører oppvarmet luft til defrosterdysne slik at vinduene skal holdes dugg- og isfrie. Viedosnutten er sammensatt av GoPro. Beklager rotet!

Defrosteren fungerer ikke tilfredsstillende når Ebersprächeren reduserer varmeeffekten og viftetrykket til et minimum

Når luftvarmerens termostat gir signal om at ønsket innetemperatur er oppnådd, reduseres både varmeeffekten trinnløst og det samme gjelder varmeviftas turtall og kapasitet. Og dermed stopper den varme luftstrømmen til defrosterne nesten helt opp. Dette fører til at båtens vinduer begynner å dugge, på tross av at det er godt og varmt inne i båten.

Hvordan løse denne utfordringen? Siden jeg ikke våget å koble en effektiv tilluftsvifte på luftkanalen opp til defrosteren, måtte jeg søke etter en annen løsning. Jeg skjønte straks at det ikke bare var jeg av alle båtfolkene som hadde denne utfordringen, noe jeg fort fant ut. Grunnen til at jeg valgte bort løsningen med å montere en inline-vifte, var at jeg var redd for at undertrykket denne viften ville skape, lett kunne ha forstyrret driften av Ebersprächer luftvarmeren og dens automatikk, og at det snart kunne bli dyrt. Alternativt vurderte jeg å montere inn en ekstra 4,2 kW defroster med oppvarming fra motorens kjølevann, men mest spennende for meg var å gå for løsningen presentert nedenfor. Og dessuten: Om denne løsningen kommer til å fungere tilfredsstillende, blir dette en mindre arbeidskrevende og billigere løsning enn å montere en vannbasert defroster.

    Min plan for å få tilført stor nok konstant luftstrøm for å holde vinduene duggfrie

Bildet av grenrøret fant jeg på en nettside for båtfolk. Der var det en som kom med denne ideen om å montere grenrøret på tilluftslangen like under defrosterkassa, og å montere aksialvifta  i grenrøret. Slik ville den kunne fungere som en injektor.  Men ingen anbefalinger om viftetype eller andre opplysninger ble gitt. Siden jeg har troen på denne løsningen, bestemte jeg meg for å teste den ut, selv om det tar litt tid og koster noen hundrelapper. På nettet finnes det et hav av slike aksialvifter, så det å gjøre et riktig og optimalt valg, var en stor utfordring. Så noe tilleggsstudie av temaet pumpe- og vifteteknikk måtte til. Derfor var det svært nyttig for meg å hente fram alt hva jeg lærte om trykktaps- og pumpeberegninger i min tidligere VVS-tekniske utdannelse, både når det gjaldt vannbårne rør- og luftbaserte ventilasjonssystemer. En pumpes vifteblad lages som kjent med ulik utforming på skovlene, alt etter hvilke rør- eller kanalkrets den skal monteres inn i og hvor stor kapasitet den skal ha. Den skal som kjent både gi korrekt luft- eller væskeemengde, og dessuten klare å overvinne friksjonen i den rør- eller kanalkretsen den monteres inn i. 

Min erfaring fra flere tiår som lærer i faget VVS og særlig varmeteknikk, og min mangeårige praktiske erfaringer fra ulike tekniske beregninger, installasjoner i eget lite spesialfirma og hydraulisk innregulering, var også nyttig. For øvrig er dette faget rimelig vanskelig, samtidig som å beherske beregninger og hydraulisk innregulering er helt nødvendig for at VVS-anleggene skal kunne fungere optimalt. 

Grunnen til at jeg skal bruke en 125×75 mm overgang, er at jeg har gått til innkjøp av en 120 mm luftvifte.  Slike vifter finnes med 40, 60, 80, 90 og 120 mm diameter, og selvsagt også større. Som en tommelfingerregel kan man si at jo mindre diameteren er og dess flere omdreininger vifta har, dess mer støy vil den avgi. For å kunne holde en max støy på litt over 20 dbA, måtte jeg velge en vifte med en diameter på minst 120 mm. Dette er årsaken til at jeg må bruke en 125×75 mm overgang. 

Se video som viser mitt valg og to andre alternative vifter montert i samme trykkrets! (bla til høyre for å se videoen).

Mitt valg av vifte ble en Noctua NF-12×25 FLX, en Premium stillegående vifte som allerede er sendt til meg. Etter en liten uke regner jeg med å ha installert og testprøvet løsningen, og da vil jeg få svar på om mine beregninger og mitt valg av vifte er rett, eller om jeg må justere litt. Dersom luftmengden blir for liten eller trykkmotstanden i rør, bend, avgreninger og utblåsningsventilene er for stor for å klare å holde vinduene dugg- og isfrie under alle driftsforholdene, kommer jeg til å gå til innkjøp av en til av samme type vifte, og å koble den i serie med den jeg allerede har kjøpt, enkelt og greit. Det vil ikke koste meg mer enn knapt Kr. 400,-.

Men det får jeg komme tilbake til. For meg har det i alle fall vært spennende og repetere hva jeg tidligere hadde som min hovedinteresse i 10-15 år , i tillegg til lærerjobben, nemlig problemløsning, beregninger og optimalisering, og innregulering av hydrauliske systemer i VVS-anlegg. Dette var noe jeg lærte utrolig mye av, men som nødvendigvis ikke alltid gav så god inntjening. Men noe ble det, og de pengene satte jeg av til anskaffelse av måleutstyr og noe til båtprosjekter.

Innkjøp og montering av hjelpevifter for å øke luftsirkulasjonen til frontvinduene

Den første viften jeg gikk til innkjøp av, var en Noctua NF-12×25 FLX. Vifta har tre hastigheter, 2000, 1700 og 1350 omdr./min. Turtallet kan kun reguleres ved at inngangsspenningen reduseres. Det gjør man ved å koble inn «Noise-Adapter» eller Low-Noise Adapter inn til vifta. Uten slike adapter blir inngangsspenningen 12 V, turtallet 2000, luftstrømmen 102,1 m3/h og «løftehøyden» eller det statiske trykket 2,34 mm H2O.  Ved bruk av «Noise-Adapter» eller » Low-Noise Adapter» vil disse verdiene bli mindre. På videoen under kjører jeg en test av vifta med 12 V og 2000 omdr/min. Støyen er helt minimal, bare 22 dbA.

Til sammenligning testet jeg en gammel vifte, men støyen i den var betydelig høyere, slik man kan høre i videoen.

Siden tilluftsslangen fra Ebersprächer luftvarmeren er på 75 mm og vifta er 120 mm – noe jeg valgte for å få mindre støy fra vifta –  måtte jeg kjøpe en overgang 75-150 mm. Denne kan brukes for fem ulike dimensjoner rør, men må da kappes slik at den passer til rørdimensjonen  man skal bruke. For å kunne feste vifta til overgangen, sagde jeg to ringer av en finerplate, limte dem sammen og deretter fast i overgangen,  slik bildet til høyre viser. 

Nedenfor kan man se vifta montert fast i overgangen.  Dessuten kan man nedenfor se noen flere bilder.

Bilde ovenfor til høyre viser hvordan jeg har montert viftene i forhold til lufttilførselen opp til defrosteren.. 

Slik bildet ovenfor viser, har jeg seriekoblet tre Noctua NF-12×25 vifter. To av dem er Noctua NF-12×25 PWM, turtallsvifter som jeg skal regulere hastigheten med en trinnløs Noctua NA-FC1, 4-pinners PWM-viftekontroller. Den tredje var en Noctua NF-12×25 FLX vifte som jeg feilbestilte, og som jeg ba om å få returnere. Men i stedet for å sende meg returnummeret, ga de meg beskjed om enten å kaste vifta, eller å finne noe jeg kunne bruke den til. Dette er grunnen til at jeg monterte tre vifter i serie, og ikke to, slik jeg hadde planlagt.

f

Da er prosjektet ferdig så langt. Det neste er å teste anlegget i praktisk bruk for å se hvordan jeg lyktes. Det gjøres nok best ved å dra på sjøen for å teste tilleggs installasjonen under ulike driftsforhold nå og utover vinteren og våren. Blir jeg fornøyd med resultatet, blir neste lille prosjekt før våren å kle inn rørinstallasjonen og de tre viftene, først med vannfaste finerplater, og deretter å legge på teak, slik som i båten for øvrig. Men siden jeg ikke har disse teakplatene, må jeg nok vente til høsten med denne delen av prosjektet, etter å ha kjøpt inn ny teak i Finland. 

Alta 31.01.2025

Henry Baardsen