av Si meg, du menneske, dersom du hadde to pengestykker i din lomme. En
gullmynt og en enskilling, mon ikke folk ville kalle deg en tåpelig narr dersom
de så deg passe bedre på skillingen enn på gullmynten?
Er ikke sjelen i enn lagt høyere grad bedre og kosteligere enn legemet,
enn gullet er kosteligere og bedre enn kobber og bly? Betenk hvordan du hver
dag og time sørger for legemet, du vasker og renser det, kler og pynter det,
gir det mat og drikke, legger det for å sove, beskytter det mot regn og kulde;
men for sjelen – hvor dog verden er forvent – for sjelen gjør du så godt som
intet, mens det nettopp var sjelen du skulle ha den aller største omsorg for.
Slik legemet må ha mat og drikke, så må også sjelen ha det. Legemet blir mett
når det får nyte mat og drikke; likeså sjelen når den har fått visdom og tro,
har gjort bot, og har fått håp og trøst. For sjelen er en åndelig ting og må ha
åndelig føde. Derfor sier også Kristus: Jeg er livsens brød; om noen eter av
dette brød, skal han leve evinnelig, Joh. 6,48,51, og dette livsens brød er
troen på ham. Den rette føde for sjelen er i troen å gjøre Kristus til vår
visdom, rettferdighet, hellighet og forløsning. Derfor, så sørg hver dag, ja
hver time for deres sjele, gjør den vis, klok, forstandig og hellig, og rens og
tvett den for alle pletter og all urenhet, så som: onde tanker, ond attrå, onde
ord og gjerninger. Slike ting besmitter og besudler sjelen likesom smuss og
uhumskheter legemet. Dere vil jo ikke tåle å ha noen plett på legemet, ville
dere da tåle at sjelen er besudlet og uren?
