1. april 2025

Nytt om båtprosjektet våren 2025: Montering, konfigurering og testkjøring av navigasjonsutstyret

Alta 28. mars 2025.

I begynnelsen av året planla jeg et helt spesielt båtprosjekt, nemlig å få gammel og ny båtelektronikk å kunne dele informasjon med hverandre på en enkel og effektiv måte. Tidligere, på litt lengere turer, har jeg hatt stor nytte av å kunne ha sjøkartet på nettbrettet i tillegg til på kartplotteren, og av å ha to helt uavhengige GPS ‘er. Sikkerhetsmessig har dette vist seg å være nyttig. Dessuten har jeg brukt Navionics-kartet på Tiki Navigator på min bærbare PC med en 14 tommers skjerm. Via en Actisense NDE-4 Multiplexer har jeg siden 2015 hentet AIS fra Standard Horizon GX 2100 VHF, både til PC ‘en og til Simrad kartplotteren. Personlig har jeg likt TIKI ‘en veldig godt. Den er enkel, pålitelig og lett å bruke.

Mitt båtprosjekt denne gangen var å få overført GPS-koordinatene, AIS-meldingene og dybde-visningene trådløst både til PC, nettbrettet og til smarttelefonen. Men siden jeg har både gammelt og nytt navigasjonsutstyr, kan de ikke kommunisere med hverandre. Årsaken er at de ikke snakker samme språk. Gammelt utstyr bruker NMEA 0183, mens nytt utstyr bruker NMEA 2000. Stort sett er det det samme som nettverket jeg har hatt installert i båten fra 2015 som jeg nå bygger på , altså SeaTalk Ng eller STNG fra Raymarine. De kommuniserer med hverandre, men har egne og litt annerledes kabler og kontakter. Skal de brukes om hverandre, må man bruke overgangskabler. 

For å få gammelt og nytt utstyr å snakke sammen, må man bruke konvertere, eller Gateway som de også kalles. De konverterer NMEA 0183 til NMEA 2000 og sender dataene til en ruter – i mitt tilfelle til en Actisense W2K-1 NMEA 2000 til Wi-Fi Gateway. Utstyr som smarttelefon, nettbrett og bærbar PC kan via Wi-Fi koble seg til det lokale nettverket som Actisense W2K-1 NMEA 2000 til Wi-Fi Gateway lager. På den måte kan de motta maritime data som fart, posisjon, dybde, temperatur, GPS-posisjon, AIS, drivstoffmengde og lignende, og vise det på installerte sjøkart eller på egne program for det. Dette vises også på kartplotteren. Videoen og bildene nedenfor viser litt fra testkjøringen i dag. 

 

Det som vises på denne video-snutten øverst, er at jeg et godt stykke på vei har lyktes med å nå målsetningen for dette lille båtprosjektet. Jeg har nå fått gammelt og nytt utstyr i båten fra ulike generasjoner å kommunisere med hverandre på en god måte. Gateway ‘en W2k-1 lytter til og mottar kommunikasjon fra en blanding av NMEA 0183 og NMEA 2000 utstyr, bearbeider og konverterer meldingene, og sender dem til bærbar PC, nettbrettet og smarttelefonen. Foreløpig har jeg lyktes med å hente GPS-koordinatene fra Raymarine RS130 GPS’en,  dybdevisningen fra svingeren på Simrad-ekkoloddet, farta fra Simrad’en og noe mer. Det som foreløpig gjenstår, er AIS-meldingene fra VHF’en og tankvolumet fra Gobius C NMEA 2000 tankmåleren. Grunnen til at dette ikke har lyktes, er mest sannsynlig at endepluggene eller terminatorer, som de også kalles, er plassert feil. For at nettverket skal fungere, må det monteres en endeplugg som har Ohm-motstand i begge ender ev NMEA-nettverket. Disse er 
nødvendige for å unngå signalrefleksjon (signalene som sendes spretter tilbake, og forårsaker ekko som forstyrrer, noe som gir upålitelig kommunikasjon mellom enhetene i systemet) og interferens. Man skal ikke montere mer enn to terminatorer/endeplugger i et NMEA-2000 nettverk, og de må plassers på rett sted, så det er her jeg har en mistanke om at jeg ikke har gjort helt rett, siden jeg ikke har kunnet nok om dette. Dette skal jeg få testet ut over helga. 

Videoene ovenfor vises på en 15,6″ Touch-skjerm fra min Samsung S24 Ultra smarttelefon via en USB 3.1 kabel. Ved å vise Navionics kartet på en så stor skjerm, blir det mye lettere å se og å tolke kartet, samtidig som man får mye bedre oversikt over båttrafikken fra et mye større område. Dette har helt klart med navigasjonssikkerheten å gjøre, særlig ved dårlig sikt og i mørke. Også AIS-meldingene vises tydelig og klart på kartet, enten via Standard Horizon G2100 VHF’en eller om jeg ønsker, via AIS-trafikken fra appen til BoatBeacon, som jeg har integrert i Navionics-kartet. 


Eget fastmontert holder for nettbrettet og/eller 15,6″ skjermen

Å ha en 15,6″ skjerm stående løs på et bord på et stativ, slik videoen her viser, er absolutt ikke å anbefale. Når det blir urolig sjø, vil  skjermen garantert bli kastet av gårde, og vil kunne bli knust. Dessuten vil den kunne skade andre når den flyr av gårde ukontrollert. Av den grunn har jeg bestilt en skikkelig laptop-holder som jeg skal feste til et 50 mm vertikalt rør som støtter bordet i salongen, slik man kan se av bildene nedenfor. Ved hjelp av fjærbelastede hurtigfester, fester man skjermen til stativet. Dette regner jeg med kommer til å fungere helt perfekt. Stativet jeg har bestilt fra amazon.com kan man se på bildene nedenfor. 

          

Å finne et feste som passet til min båt, var ikke helt enkelt. Det jeg ønsket, var å kunne feste det til et 50 mm vertikalt rør som bordet inne i salongen er festet til, det ville være det enkleste. Etter å ha sjekket med lokale forhandlere og søkt på nettet i Norge, og ingen hadde noe som oppfylte mine ønsker, søkte jeg på amazon.com hvor jeg har handlet en god del med svært god erfaring. Til sist fant jeg PC/nettbrett-festet som er avbildet ovenfor, og bestilte det. Røret jeg skal feste det til, vises på bildene litt lengere ned på denne side.

Det vertikale aluminiumsrøret som bordet er festet til, har en diameter på 50 mm. PC/nettbrett-festet er beregnet for rør med en diameter på 28-60 mm, noe som kommer til å passe helt perfekt for mitt bruk. Når den 15,6″ store Cepter NANO-skjermen festes til stativet, vil skjermen komme til å stå helt fastspent, også når det er urolig sjø og båten kastes fra side til side. Så det har jeg stor tro på!


Plassering av den bærbare datamaskinen med Navionics sjøkart, og egen GPS med USB-tilkobling

På bildene ovenfor kan man se det lille bordet som jeg normalt plasserer den bærbare datamaskinen på, og dette har fungert svært godt helt siden 2011 da jeg kjøpte båten, eller litt etter det . På PC’en har jeg installert Navionics båtkart, og for dette bruker jeg Tiki Navigator, et program som har fungert svært bra, og som jeg synes er lett å bruke. Så langt jeg kan se, er programmet ikke forberedt for å motta informasjon med Actisense W2K-1, men det håper jeg det blir oppgradert til.


Båttur fra Alta til Bergsfjord, Skjervøy, Segelvik, Ytre Loppa øy, Sørøysundet, Pollen i Rognsundet, Øyfjorden på Sørøya og tilbake til Alta, en flott tur på 192 sjømil. En reserve GPS-mottaker sørget for trygg reise i tett tåke, når den ene GPS’en sviktet.

I mitt tilfelle har jeg brukt en Globasat BU-353N5 GPS-mottaker som har vært stabil og fungert godt i over ti år. GPS-signalene til Simrad kartplotteren, nettbrettet og smarttelefonen derimot ,vil jeg hente fra den takmonterte Raymarine R130 GPS’en via Actisense W2K-1 nettverket. Å ha to helt uavhengige GPS’er bidrar til å øke sikkerheten til sjøs. Faktisk forsvant GPS-signalene fra kartplotteren totalt for en tid på vei fra Øyfjorden på Sørøya samtidig som det var helt tett tåke. Vi skulle til Alta gjennom Rognsundet, en strekning på 6 nautiske mil over Sørøysundet. Men siden den USB-baserte Globasat BU-353N5 GPS-mottaker som jeg hadde tilkoblet Tiki Navigator på den bærbare datamaskinen, kjørte vi trygt etter en ferdig rute som jeg hadde laget, og traff midten av inngangen til Rognsundet, på tross av at det var så tett tåke at vi ikke så lenger enn maks 100-200 meter. Så at det er viktig med dobbel sikkerhet i tilfelle noe skulle svikte, er noe jeg har fått erfare. Den gangen kjørte vi fra hjemmehavna i Alta, først til Bergsfjorden hvor vi overnattet. Dagen etter kjørte vi først forbi Sandland til Skjervøy hvor vi spiste middag. Så fortsatte vi tilbake på utsiden av Loppa øy, over Loppa og inn i Sørøysundet helt til vi kom til Rognsundet. Videre fortsatte vi til Pollen i Rognsundet hvor vi overnattet. Dagen etter kjørte vi rett over Sørøysundet til Øyfjorden. Etter en tid så vi tåka sige ned fra fjellet, og da skjønte jeg det ble tett tåke. 

Den båtturen varte i 2,5 døgn, og med to overnattinger. Selv om vi bare kjørte med en marsjfart på 7,5 knop, nådde vi å kjøre over 190 nautiske mil. En flott og opplevelsesrik tur med sommer og midnattssol! Gode minner, selv om det nå er ca. 30 år siden. Båten vi hadde da, var en Enes 25. Fortsatt er denne båten i regelmessig bruk av en fra Ytre Loppa kjøpte den ca. i 2005. Faktisk har han ikke trengt å koste noe på båten etter den tid, og han er fortatt veldig fornøyd med kjøpet. Selv er jeg nok mer fornøyd med Nord West 740, den er tryggere og kaster ikke så mye, særlig i sidesjø, med sjøen bakfra eller skrått bakfra.


Neste «miniprosjekt» våren 2025 

Min erfaring fra båtturer i Ytre Loppa, i Rognsundet og noen andre steder lenger ute, er at GPS-nettet ikke alltid har vært helt til å stole på. Men det er sikkert mye bedre mobildekning der i dag, skulle man tro. Slik jeg nevnte ovenfor, har jeg nå montert en Actisense W2K-1 i båten, den enheten som sørger for at digitale enheter som PC, nettbrett og smarttelefon får overført  informasjon fra kartplotteren, ekkoloddet og andre installerte NMEA-enheter. Actisense W2K-1 lager sitt eget interne Wi-Fi-nettverk  som de digitale enhetene som PC, telefon og nettbrettet kobler seg på. Problemet, så langt jeg har erfart, er at når nettbrettets eller telefonens Wi-Fi-nett er koblet til W2K-1, er det opptatt. Telefonen jeg har, en Samsung S24 Ultra, skal visstnok ha dual-Wi-Fi, men jeg har foreløpig  ikke funnet ut av det. Når jeg skulle prøve å oppdatere programvaren til W2K-1, måtte jeg være logget på det nettverket. For å kunne koble mobiltelefonen til Mobilnettet, måtte jeg først logge av det lokale nettverket W2k-1 lager før jeg kunne koble til Mobilnettet, og da var jeg like langt. Så dermed fikk jeg ikke installert den nye programvaren på Actisense W2K-1, på tross av mange forsøk. Det jeg imidlertid har lest, er at W2K-1 og det interne nettet den lager, kan kobles til Internett via en Internett ruter. Så det ser ut til å bli mitt neste båtprosjekt.


LTC Mobil 5G ruter – for båt, bil, campingvogn, bobil, hytte

Jeg har prøvd å finne ut hvilke Internett-ruter som er egnet for bruk i båt. Først og fremst har jeg sett på hvilke rimelige rutere båtbutikker i Norge selger og hva de anbefaler. Det jeg først måtte bestemme meg for, var om jeg skulle kjøpe en 4G eller 5G ruter. I mitt tilfelle ble det sistnevnte, selv om den var litt dyrere. Ruteren de fleste båtbutikker i Norge selger, er en LTC Mobil 5G ruter – for båt, bil, campingvogn, bobil, hytte. Siden vi har hytte i Finland og bor der 2-3 måneder hvert år, vil vi komme til å få stor nytte av denne ruteren også der. I Finland selger de Prepaid simkort med ubegrenset bruk for 20-25 Euro i måneden, noe som vi alltid bruker når vi er på hytta. Med denne ruteren kan vi også bruke tvillingkort fra norsk telefonselskap, noe som ikke fungerer med ruterne som selges i Finland, så langt jeg har funnet ut. Dette er for oss den billigste løsningen for å ha Internett på hytta og for å styre og overvåke Adax panelovnene og Samsung varmepumpa vi har installert. Men å bruke Prepaid fra DNA, vil bli dyrt i lengden, om den skal være tilkoplet hele året. Så dette er også en av grunnene til at jeg nå har gått til innkjøp av en LTC Mobil 5G ruter.

For bruk i båt, og særlig litt lengere ute i ytre strøk, anbefaler de en ytre, ekstern antenne, for å sikre best mulig mottak. Det viste seg at prisene i Norge er så presset at de ikke hadde noe å gå på. Imidlertid kjørte SeaSea i Sverige en kortvarig kampanje, sannsynligvis i forbindelse med en båtmesse. Problemet var at de ikke kunne sende til Norge. Prisen gjaldt kun i Sverige. Derfor kjøpte jeg den av en båtforhandler i Luleå til messepris, Kr. 1500,- billigere enn i Norge. Dermed fikk jeg den utvendige antennen helt gratis. Jeg håper å få den hjem før påske, slik at jeg får montert den.



Konfigurere W2K-1 ved å sette den i klientmodus, ikke som et Wi-Fi-tilgangspunkt, slik den nå er konfigurert

Når man kobler W2K-1 til et Wi-Fi-nett, kan man bruke ruteren til å gi Internett-tilgang til alle enhetene som ar koblet til W2K-1. Dette krever at ruteren konfigureres til å tillate kommunikasjon mellom enhetene. Så det er dette som blir mitt kommende båtprosjekt.

Bildene ovenfor viser ruteren og antennen jeg har kjøpt.

 


Montering av takantennen for ruteren

 

Oppe på taket et sted, ved siden av radarantennen, vil Internett-antennen bli montert.

Selve montasjen og konfigureringen vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

 

Henry

 

 

…  fortsetter…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *