Kilde: Båtbørsen 12/2000
Denne gangen skal vi ta for oss en båt som vakte stor oppmerksomhet da den ble lansert i 1979. Den ble omtalt som Sjøens Mercedes, og det var selvfølgelig ikke helt uten grunn at folk flest sperret øynene opp da de fikk se båten for første gang på Sjølyst messen det året. En helt ny norsk båt ble presentert fra et nytt og helt ukjent firma.
En lett manøvrert og fin båt
I vår serie om DAGENS BRUKTBÅTER er vi kommet til en båt som ble sett på med helt spesielle øyne da den ble lansert – og som var en av de aller første båtene i sitt slag som fikk benevnelsen Vestlandsbåt fordi den var lukket. Her var det plutselig ingen kalesje å ta hensyn til lenger!
Med tillatelse fra Seilas har vi sett litt på testen som ble gjort den gang, og vi har også sakset et par bilder fra den gang. Vi har også snakket med konstruktøren og mannen bak prosjektet, Kjell Skarbø, som etablerte en virksomhet med DU-midler i havgapet med Stadthavet som nærmeste nabo. En topp moderne bedrift den gang – med en helt nyutviklet båt.
Fartsfylt og elegant båt
Og båten så slett ikke amatørmessig ut. Snarere tvert i mot! Den var meget profesjonell både i design og finish. – Ukonvensjonell som bare det, men harmonisk og vakker. Ikke bare var planløsningen helt ny. – Linjeføringen var det eneste som ikke stemte. Alt over vannlinjen førte tankene hen på noe slikt som Fjord 24 Weekender – fartsfylt og elegant – og med typisk Fjordplast-fargesetting. Under vannlinjen bar skroget preg av helt andre fartsområder. Et deplaserende – eller til nød halvplanende skrog med skikkelig kjøl og flyndre for beskyttelse av propell og ror. Et undervannsskrog med detaljer som kunne sammenliknes både med Saga 7000 og Tresfjord 28. Det er kanskje heller ikke så rart, siden Kjell Skarbø har hentet sin erfaring og kunnen gjennom ansvarlige stillinger hos de to produsentene. Ikke minst når det gjelder innredningen og praktiske løsninger og detaljer røper han at han har gått i en god skole hos Skorgenes Båtbyggeri. Det ble bare konstatert at denne nye båten var praktisk, gjennomtenkt, solid og vakker. Finishen er også absolutt på høyde med Tresfjord 28.
En annen detalj som Skarbø har videreutviklet er kassett systemet og støyisoleringen av motoren i Tresfjord 28. Riktignok har han ingen dobbelt kassett, men motorvibrasjonene er forsøkt eliminert med doble gummioppheng. Resultatet ble en stillfarende båt der støymålingsresultatene er temmelig identiske med Tresfjord 28. Motorene er også identiske. Perkins 4.108 med 49 hester. Fartsresursene viste seg også å være temmelig jevn-byrdige – til tross for at Nord West 740 er en halvplaner – og at den er nesten et tonn lettere og en god meter kortere. Farten var nok i utgangspunktet litt skuffende. 10,5 knop oppnådde test-teamet som det beste, men det viste seg at dette etter hvert ble rettet – slik at fartspotensialet på 13-14 knop ikke ble noe problem.
Båten ble levert med alternative motorer, alt etter hva slags ønske kjøperen måtte ha. De første båtene ble laget ekstra kraftige – med langt tykkere laminat enn nødvendig. Det gjorde båtene 400 kg for tunge, og dette hadde selvfølgelig også en innvirkning på farten. Senere båter ble produsert til mer normale laminat-tykkelser, til det nivå som Norske Veritas krevde. Halvplanende båter av denne typen er svært vektømfintlige – og en del kilo fra eller til gjør fort utslag på farten. Båten er konstruert for motorer fra 30 til 80 hester og det var også på tale å sette inn en stor bensinmotor. Til da var det bare Volvo’9s MD 21 på 61 hester som var prøvd, og med den motoren har verftet målt en toppfart på 13-14 knop. Med 80 hester regnes det med oppimot 20 knops fart.
En romslig allværsbåt
Sjøegenskapene er det vel heller ikke stort å utsette på. Enten sjøen er stor og tung eller liten og krapp så oppfører båten seg eksemplarisk, og den tar ikke mye vann over seg. Testbåten var riktignok litt ”på nesa” og dro med seg mer vann enn ventet, men så var det også en tung prototype. Når båten ligger stille er den stø som fjell, og det må tilskrives den store bredden.
Det er planløsning og layout som setter Nord West 740 i en klasse for seg. Helt nye ideer så dagens lys! Det er en svært romslig båt – men en båt beregnet på få passasjerer. Det er den ideelle mann og kone båt – eller for familien på tre. Om fire personer skal overnatte om bord, er det desidert i meste laget – med mindre man tar uteplassen under kalesjen i bruk. Til gjengjeld er solplattformen i cockpiten en suveren dobbeltkøy. Romvirkningen under dekk er enestående. Ikke et eneste skott og full ståhøyde for alle som rager mindre enn to meter i været. Sittegruppen forut er i V-form med bord mellom. Og bordet er en av genialitetene. Det er festet i en søyle som støtter opp dekket, og bordet kan heves og senkes foruten at det kan svinges helt rundt. I nederste posisjon blir det mellomskive for køyene forut, og da blir det nesten trippelkøye med lengde på 2.10 og to meter på det bredeste. I forhøyet posisjon blir det spisebord og i øverste stilling svinges det helt rundt og blir da verdens fineste kartbord ved siden av førerplassen.
En ekstrakøy fins på babord side. Den er 1,90 lang, men bredden er bare 55 cm – og det er i minste laget. Førerplassen er av toseter-typen, der det ene setet vippes fremover for adkomst til byssa’s ”våtdel”. Motorkassa utgjør fundamentet for kokeapparatet, og det betyr at motorettersyn og kaffekoking ikke kan kombineres. To-bluss Optimus parafinkokeapparat var standardutstyr. Avgjort noe av det beste på markedet, men for amatører ender det ofte med litt av et bål – og betenkelig er det derfor med skråvegg som er prydet med ikke brannsikre gardiner like over kokeapparatet.
Suveren førerplass med super instrumentering og god sikt til alle kanter unntatt akterover
Førerplassen er på mange måter ideell. Fint og høyt plassert på styrbord side med utmerket sikt fremover så vel som mot styrbord og mot babord. Akterover er sikten null, med mindre man forlater førerstolen og titter ut gjennom skyvedøren på babord side. Riktignok er ikke sladrespeil vanlig på sjøen, men med en slik konstruksjon burde sladrespeil være standardutstyr. Takluke fins, men er det regn og blåst kvier man seg for å åpne taket. Dessuten må man ut for å kneppe opp kalesjen En annen sak er at uvedkommende lett kan ta seg inn i båten gjennom kalesjetaket.
Nord West 740 må være bortimot Norges dyreste båttype som ikke kan låses. Selv på de fineste sommerdager – med taket åpent – er ikke problemet med sikt akterover løst, for bare de aller største og lengste (over 1,85) vil kunne se akterover uten å stå på tærne og strekke hals. Ellers er som sagt førerplassen ideell – med gode seter, fint ratt og komplett instrumentering – inklusive sumlogg og voltmeter. Manøverorganene er prima og enklere båt å hanskes med ved tillegging og finmanøvrering i havn skal man lete lenge etter.
Toalettrommet er en genistrek
Den dårlige sikten akterover skyldes egentlig en annen genistrek. Nemlig toalettrommet. Det er helt adskilt fra kabinen med egen inngang fra cockpit.. En virkelig gedigen ”dass” – der godlukta farer rett til værs gjennom den skråstilte skyvedøren med spesialglass som bare gir utsyn, men ikke innsyn. Ståhøyden er 1,98 og med armsleng på 100×105 centimeter byr det ikke på problemer å få buksa verken av eller på. Vasken er Watski’s smarte med løst fat, men med permanent vannopplegg og elektrisk pumpe.
Med så mye inneplass skulle man tro det blir lite igjen ute, men Nord West 740 har en av markedets største og beste cockpiter. Også her kommer slektskapet med Tresfjord 28 tydelig frem. Fem personer spiser utmerket utendørs, og bordet måler 63×125 centimeter. En svær solplattform på 1,40×2,50 ordner man til med noen håndgrep. Under dørklemmene er det et hav av stuveplass – og betryggende er det å se to vel dimensjonerte lensepumper fast montert i cockpiten. En annen fin detalj er de to trappetrinnene på hver side som gjør entring både behagelig og ufarlig.
Sikkerheten i høysetet
Sikkerheten om bord (bortsett fra gardinene over byssa) synes å ha hatt høy prioritet helt fra starten av. Over alt på dekk fins noe å holde seg i, og dollbord, pluss dekkets struktur gir følelse av trygghet. Fortøyningsbeslagene står i stil med alt annet på båten, og en annen fin detalj er ankerbokser både forut og akter. For en ”normalbesetning” skulle det være nok stuveplass om bord, men noen egentlig garderobe fantes ikke fra begynnelsen. Det burde båten absolutt vært utstyrt med i utgangspunktet – og ikke vært nødvendig å ettermontere for dem som gjerne vil ha et skap å henge tøyet sitt i om bord. En skikkelig badeplattform med trapp som går ordentlig ned i vannet inngikk heller ikke som standard utstyr. Den har vel de fleste som har kjøpt båten bestilt ekstra – for den nette sum av 2500 kroner.
Over 600 båter produsert mellom 1979 og 1983
I en samtale med Båtbørsen forteller Kjell Skarbø at det ble produsert mer enn 600 båter av denne typen i perioden fra 1979 til 1983. En versjon av båten med flybridge ble meget godt mottatt, og flere av disse båtene ble solgt i Østlandsområdet. Ellers ble båten som tidligere nevnt omtalt som Vestlandsbåt – hvilket innebærer at båten hadde en spesiell appell til vestlendinger. Dette var en av de aller første, om ikke den første, innelukkede båten – produsert i Norge – som ble tatt i bruk her i landet.
Teknisk data
Lengde |
7,35 m |
Bredde | 2,80 m |
Dyptgående |
0,75 |
Vekt |
1,9 tonn |
Høyde | 2,30 m o/vann |
Motor |
48 HK Perkins |
Vanntank |
100 liter |
Brennstoff |
200 liter |
Toppfart |
13 knop |
Marsjfart | 9 knop |
Forbruk v/marsj | 8 liter/time |
Pris (ny i 1979) NOK 152.000,- Bruktbåter selges i dag, avhengig av motorinstallasjon og utstyr, fra NOK 140.000 til NOK 290.000,-