av I år 1600 begynte en ny sogneprest i Nedre-Torneo. Han kalte seg ifølge Saarisalo for Canutus Carelius Vijdeburgis, og var en prest som kom fra Viborg – som på den tiden var en del av Finland men som nå hører til Russland. Før det var han sogneprest i Stockholms finske forsamling. (Navnet Vijdeburgis er latinsk, som betyr noe som «fra Viborg».)
Da han flyttet til Tornedalen, var han relativt ung. I 1628 oversatte han Luthers lille katekisme til finsk, og fikk trykket den i Stockholm. Men lenge før Katekismen ble trykket og spredd i Torneo forsamling og ellers i Lappland, kjente han godt til innholdet og til Luthers lære om skriftemålet, nøkkelmakten og forkynnelsen av syndenes forlatelse.
Ifølge Saarisalo omhandler Katekismen til Careelius grundigere lærespørsmålet knyttet til skriftemålet enn det som kirkekatekismen som ble benyttet på 1970-tallet, da han publiserte «Laestadius – Pohjolan Pasuuna». Han tror at bruken av skriftemålet innen læstadianismen hadde sine røtter helt fra 1600-tallet. Videre forteller Aapeli Saarisalo:
«Forfatteren av boken (Katekismen) forteller i sin fortale til Katekismen
- «at han allerede da, (i 1628) i tretti år med den aller største møye og med hodebry hadde undervist i Torneo menighet og i Lappland i overensstemmelse med katekismens lære angående dette lærespørsmål».
Og han fortsetter:
- «Gud være takk! Dette har båret gode frukter, uten at jeg kan rose meg for det».
I katekismen av 1628 finner man følgende veiledning av Martin Luther om:
- «hvordan en husfar i all enkelhet skal lære sitt husfolk om bruk av nøkkelmakten».
Deretter henviser katekismen til Joh. 20:22b-23, hvor Jesus sier til sine disipler:
- «Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt«.
Denne katekisme inneholdt også en detaljert fremstilling av skriftemålet og om syndsavløsningen, og et mønster for den sjelesørgeriske samtalen mellom skriftefaren og den person som kom for å skrifte (bekjenne sine synder og be om Guds nåde). Samtalen lyder:
- Skriftefaren: «Tror du at jeg på Guds vegne og ifølge Kristi befaling kan tilgi deg dine synder, og at denne syndsavløsning er gyldig også innfor Gud?»
- Svar av den som kommer for å skrifte: «Ja, det tror jeg fullt og fast. For Kristus har selv sagt: Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt» (Joh. 20:23).
- Skriftefaren: «Det skal skje deg som du tror! Derfor løser jeg deg fra dine synder, fra syndens snarer og fra den evige fortapelse ved Kristi evangelium. Og så forkynner jeg deg Guds nåde og hans velbehag».
Saarisalo fortsetter: «Likheten mellom det som Canutus her lærer og det som skjedde i Markettavaara, og ordlyden som Raattamaan brukte da han forkynte syndenes forlatelse (første gang) er helt sammenfallende. Tro om Raattamaa kanskje hadde lest Katekismen til Canutus?
PS: Som en liten kuriositet kan det nevnes at Martini Carelius Canutus, var en direkte, men fjern slektning til mannen til avdøde læstadianerpredikant Kåre Suhrs barnebarn, Benedicte. Se geni.com! (For å kunne se slektsrelasjonen kreves at man er innlogget på geni.com).
