av Ved flere anledninger snakket Jesus med hans tilhøreres om deres forhold til hans ord, altså til Guds ord. Slik Jesus tydelig lar det komme fram, avgjør dette spørsmål samtidig vårt forhold både til Jesus og til Faderen (Matt 7:24-26; Joh 5:47, 12:57-48 m.fl.). En sak er at vi kommer sammen i kirker og i bedehus for å være sammen om Ordet og for å høre det. Det er bra! For også Jesus gikk alltid til synagogen på sabbatsdagen, slik han pleide å gjøre (Luk 4). Der fikk han høre opplest varierte bibeltekster både fra Moses og profetene. Og der underviste han også selv folket ut fra Skriftene, på tross av at han ikke alltid ble så godt tatt i mot. På den tiden bestod deres Bibel kun av GT. NT ble skrevet først flere tiår etter det.
Jesu og apostlenes Bibel uten kapittel- og versinndeling, uten komma og punktum og helt uten henvisninger
Vi leser på snl.no: «I de eldste greske manuskriptene til Bibelen er teksten skrevet som en sammenhengende tekst, uten skilletegn og uten mellomrom mellom bokstavene. Det var heller ingen inndeling i kapitler og vers og ingen form for overskrifter». Så vi skjønner derfor hvor mye mer krevende det var for apostlene å studere Skriften. På tross av det hadde de til sammen flere hundre henvisninger til GT. Når vi i dag studere f.eks. Apg., ser vi hvor pålitelige deres henvisninger til GT’s hellige skrifter er. Så vi skjønner også hvor mye tid og krefter de på den tiden brukte til sine «bibelstudier», og hvor viktig det var for dem å kjenne Skriften, og å lære og å overbevise ut fra GT at Jesus virkelig var Kristus. Både for Jesus og apostlene var Skriften alltid utgangspunktet for hva de underviste og kilden til det som de lærte.
Boktrykkerkunsten var ikke oppfunnet på den tiden, så derfor var deres Bibel ikke utgitt i bokform, slik vi er vant med. I lang, lang tid ble innholdet i GT’s skrifter formidlet til folket bare muntlig, men fra fullt ut pålitelige personer. Senere skrev man ned de muntlige fortellingene på skinn, pergament og papyrus. Så ble skinnet limt sammen, og man rullet det opp til en bokrull rundt en stokk (Salm 40:8; Esek 3:1, 3; Sak 5:3; Luk 4:20, en liten bok eller en en bokrull).
I Jesu og apostlenes Bibel fantes det ingen kapittelinndeling, slik vi er vant med. Det skjedde først på 1200-tallet. Og inndeling i vers kom først så sent som på midten av 1500-tallet. Ved å kunne henvise til kapittel og vers ble det mye enklere å finne fram i Bibelen, og å kunne kontrollere at det som ble lært, virkelig stemte overens med Skriften. Problemet var imidlertid at det fantes svært få Bibler på 1400-tallet da boktrykkerkunsten ble oppfunnet, og at det var så få som kunne lese. Noe av det samme var også tilfelle tidlig på 1800-tallet her oppe på Nord-Kalotten, slik vi kan lese om fra tiden før vår vekkelse brøt ut. Kanskje derfor var det en hunger etter Guds Ord, noe som etter hvert førte til mange store vekkelser senere på 1800-tallet.
Bibelen, en tilgjengelig bok på vår tid. O det gjelder også tilgangen til Bibelens grunnspråk på hebraisk og gresk
Da jeg var ung, fantes det rikelig med Bibler, men bare i bokform. Men heldigvis fantes det bibelordbøker og også bibelske oppslagsbøker for de som hadde slikt. Søkte man etter hvor noe stod i Bibelen, var det iblant rimelig krevende. Derfor var det mye mer vanlig på den tiden å spørre av de som var godt kjent i Bibelen om hvor det og det stod skrevet. Far min fortalte om en predikant som hadde uvanlig god hukommelse og som kjente Bibelen godt. Men på tross av det var han ikke snar til å svare hvor det står skrevet, siden han tenkte: «Om han heller gir dem noen gode tips, får de selv lese grundig og søke videre til de finner det. For samtidig som de søker, kommer de til å lese mye annet også som vil være nyttig for dem. Og når de til sist finner det som de søker, vil de legge det nøye på minnet, slik at de minnes det neste gang».
I dag er det totalt annerledes. Bibelen i ulike oversettelser og på mange språk er lett tilgjengelig i digital form både på mobiltelefoner, på PC og på nettbrett. Og det finnes gode og effektive søkemotorer. Om vi ikke alltid minnes ordlyden, kan vi søke på google, og da finner vi det som oftest. På 1990-tallet fikk jeg hele NT på gresk-norsk i gave fra forlaget, men i bokform. Og de bøkene har vært flittig brukt, og jeg har hatt stor nytte av dem. I ca. 20 år har jeg dessuten hatt den samme NT-grunnteksten tilgjengelig i digital form, men da på gresk-finsk. Og det samme gjelder også de fleste av Martin Luthers verker.
I dag kan hver og en av oss lese på nettet hele Bibelen på grunnspråkene, både på hebraisk og gresk, uten at det koster noe. Det samme gjelder også Textus Receptus. Og slik kan vi også lese Luthers originale Bibel fra 1540-tallet på tysk. Ved hjelp av moderne maskinlæring eller AI, trenger man ikke å beherske språkene Biblene er skrevet på, men oversettelsen skjer med et tastetrykk. Og oversettelsene blir rimelig pålitelige, så langt jeg har erfart. Jeg har en tid dyplest Bibelen på denne måte, noe som har vært nyttig i alle fall for meg selv.
Kun til eget bruk har jeg lest i Bibelens grunnspråk hva som menes med en del av de ulike bibelske viktigste ord og begreper, og laget en enkel oversikt over dem. Som eksempel kan nevnes: «Kristi forsoning» og «Den store forsoningsdagen» i GT, ordene «rettferdighet og rettferdiggjørelse», «synd generelt og ulike kjødelige synder», ulike «nøkkelord i forbindelse med kristen sjelesorg», om «fariseerne, de skriftlærde, saddukeerne, selotene og tempelvaktene», og om hva Bibelen lærer om «gjenfødelse», bare for å nevne noe.
Hensikten med å dele dette, er bare en test. Det er ikke for at andre ikke selv og på eget initiativ skal studere Skriften, men bare for å gi et lite eksempel på hva Guds Ord og Bibelens grunnspråk virkelig har å gi oss, om vi leser det i ydmykhet og i bønn. For kun slik kan Guds Ord bli til velsignelse for oss både for tid og evighet. Samtidig bør vi minnes å be om at Ordet først og fremst skal få bli til trøst, formaning og oppbyggelse for våre egne udødelige sjeler, og at også vi – om Gud sender en hungrende sjel på vår vei – skal få dele av den samme trøst Gud har trøstet oss med.
Jeg er svært takknemlig for konstruktiv tilbakemelding!»
Alta 15.01.2025
Henry Baardsen
