av Da jeg skrev om «Sions Blad og bladets betydning for å spre evangeliet», kom jeg med min vurdering av noen av fordelene med at noen som reiser rundt og forkynner Guds Ord også er engasjert i produksjon av et kristelig blad, slik som Sions Blad. Dette var også tilfelle når det gjaldt Kåre Suhrs engasjement i Utsendingkomiteen.
Også dette la jeg merke til på mine utallige reiser sammen med Kåre for å forkynne Guds Ord i over 25 år. Stort sett så lenge som Kåre klarte å reise rundt som forkynner, var han samtidig også formann i Utsendingskomiteen. Og mange av disse reisene var nettopp i Utsendingkomiteens regi, det vil si reiser til steder hvor det ikke var så stor menighetsvirksomhet eller kanskje ingen lokal menighet, eller til steder hvor de ikke selv hadde økonomi til å dekke alle utgiftene ved å tilkalle predikanter. Og på disse reisene ble det gjerne fremmet ønske om når de neste gang kunne håpe å få besøk av Ordets forkynnere. Så kunne de også komme med ønske om hvem av de norske predikantene som de ønsket skulle komme. For på den tiden når Kåre var formann, brukte man bare norske predikanter på Utsendingskomiteens reiser, dvs. når det gjaldt misjonsreiser her i Norge. Og slik fungerer det også i våre søstermenigheter i Finland og Sverige.
Men også på reiser når vi var tilkalt for å forkynne Guds Ord i aktive menigheter rundt omkring, virket det som at det var nyttig at en fra Utsendingskomiteen var til stede. For også da kunne kristne som hadde kommet dit, men som bodde på andre små steder i nærheten, få anledning til å komme med ønske om besøk av predikanter til sitt hjemsted. Og der og da kunne Kåre gjøre avtale med dem, eller så kunne de bli enige om å ta kontakt med hverandre for nærmere avtale på et senere tidspunkt.
Og slik ble kontakten skapt og samarbeidet ble inngått mens de fysisk var tilstede. Også dette tror jeg var en viktig form for misjonsarbeid, og at det bidro til å holde liv i de små og atspredte menighetene rundt omkring.
Slike små men utrolig viktige detaljer som jeg her har fortalt om, er nærmest umulig å oppdage, om man ikke med selvsyn får være vitne til slikt. Og jeg tror også at det kan være vanskelig for andre å se verdien i slikt. Først når dette ikke lenger et tilfelle og når man oppdager at ting ikke fungerer slik som tidligere, kan man kanskje begynne å ane litt av hvordan disse små detaljene hadde en så utrolig stor betydning for kristendommens utbredelse og dens virksomhet. Også på dette område gjorde Kåre et stort og viktig arbeid for Guds rike!
Jeg tror at når det gjelder virksomheten til Utsendingskomiteen i Alta-retningen etter Kåre Suhrs dager, har de mye å lære fra Kåres tid og av hans måte å drive virksomheten på, slik at Alta-retningen forsatt skal kunne ha en framtid ute i distriktene hvor det før har vært aktive og levedyktige menigheter.
Det som er viktig å minnes – spesielt for oss Altaværinger – er at selv om vår gren av den læstadianske vekkelse som på norsk side har fått tilnavnet «Alta-retningen», så betyr det selvsagt ikke at det at det er Alta som skal være navet som representere noe «Jerusalem», og som skal være viktigere enn de andre små menighetene rundt omkring i Norge. Men siden Alta har mye flere innbyggere og at det her i Alta er flere personer som er kristne som er knyttet til denne vekkelse, er det dermed naturlig at det er flere personer som er aktive i ulike sammenhenger. Jeg tror at dette er grunnen for at hele vår gren av vekkelsen har fått navnet «Alta-retningen».
Siden det først og fremst er distriktene som Utsendingskomiteen skal betjene, bør det også tydelig være synlig at de små menighetene er godt representerte med medlemmer i denne Utsendingskomiteen. I dagens samfunn med muligheten for telefonmøter og lyd- og bildemøter lar slike møter seg helt uproblematisk gjennomføre. Dette er noe som mange av oss har god erfaringer med. Selv har jeg drevet finskundervisning et helt år på videregående skole ved kun bruk av lyd- og bildeundervisning, og vet at det fungerer helt uproblematisk.
Absolutt alle menighetene våre er likeverdige menigheter, og det må se selv også kunne oppleve. Det samme gjelder selvsagt også hver enkelt kristne person som er spredd rundt i distriktene, og som tilhører vår gren av vekkelsen. Og også de har samme behov for å få høre Guds Ord forkynt regelmessig. Det er jo nettopp på grunn av disse personene vi har en Utsendingskomite!
