Noahs ark – Bibelens røde tråd – Arkeologiske funn bekrefter at Bibelen er sann

Noahs ark var et mektig skip som Gud bestemte hans tjener Noah skulle bygge. Det var et digert spesialprosjekt som sannsynligvis tok 100-120 år før det var ferdig. Arkitekten for prosjektet var Herren selv. Det var han som fastsatte arkens alle mål og størrelse, og helt sikkert også alle detaljene under hele byggeprosessen. Arken var hele 155 m lang, 25 m bred og 15 m høy, med hele tre dekk, inndelt med svært mange rom.

• «Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy», 1Mos 6:15.

Lytt til tale med tema: Slik Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være

• Tekst: 1Mos 6:1-8 og Matt 24:36-39

Skisser av arken, hentet fra Skandinavisk Bibelmuseum:

Arken skulle tåle belastningen av enormt mange svært tunge dyr, slik at valg av byggematerialer derfor  måtte være av aller høyeste kvalitet. Dessuten måtte det være svært holdbart både når det gjaldt å tåle mekaniske belastninger og påvirkning av stormer, orkaner og hva arken enn skulle møte under sitt seilas. Siden arken ikke hadde ror, tenker jeg som båtmann at det ville ha vært nyttig med en form for drivanker for å holde arkens forstevn i retning mest mulig mot bølgene. 

Å bygge et slikt stort fartøy av tre, ville utvilsomt ha krevd den aller høyeste kunnskap og kompetanse også i dag, selv med dagens kvalitetsmaterialer og avanserte lamineringsmetoder. Så at de mestret å fullføre et slikt enormt krevende byggeprosjekt allerede for 4500 år siden, er helt ufattelig.

Treslaget som Noah skulle bruke, kalles «gofertre» i mange bibeloversettelser. Septuaginta (det greske gamle testamente) gjengir uttrykket «gofer-tre» som «kvadratiske bjelker». Noen arkeologer som har funnet rester av arken, antyder at gofer kan referere til en lamineringsprosess som var helt nødvendig på grunn av arkens enorme størrelse. Andre bibeloversettelser bruker ordet sypress, som også støttes av flere bibelforskere. For øvrig er sypresstre ekstremt holdbart, og ville også egne seg godt. Etter at skipssidene og dekket var ferdig laminert, skulle det behandles både utvendig og innvendig skikkelig for at arken skulle bli helt tett. Til dette formål skulle de bruke jordbek og tjære. Selve produksjonen og påføringen av tjæren måtte sikkert foregå etter nøye beskrevet prosedyre, slik at resultatet skulle bli som forventet.

At skipssidene og dekksbordene ble laminert ved en meget avansert prosedyre, blir også bekreftet ved radarscanning av moderne arkeologer, presentert på nettsiden til Skandinavisk Bibelmuseum:  

Bilde 1	Bilde 2
Bilde 3	Bilde 4

• Bilde 1: Dekksbord fra Noahs ark som er funnet et sted ved Ararat-fjellene.
• Bilde 2: Dette laget ser ut til å være en silicia-erstatning av limet som ble brukt til å lime eller laminere disse lagene sammen. Og noe av limet har blitt presset ut til siden.
• Bilde 3: Dekksbord laminert av tre lag, det tykkeste i midten for å gi nok styrke til den enorme belastningen.
• Bilde 4: Til dekksbordene er det benyttet spiker plassert i en rett rad.

Funnene av restene fra Noahs ark og de unike radarskanningene dokumenterer at båtbyggerkunsten på Noahs tid hadde kommet utrolig langt.

Skandinavisk Bibelmuseum skriver:

«Restene er formet som et skip og man kan finne forstenet tre i formasjonen. Selv om jordmassene rundt rører på seg, er det noe som holder akkurat denne formasjonen sammen.

Funn av blant annet metalbolter i restene, og endog en type spiker i det forstenede treverket tyder på at dette er en gammel menneskelaget konstruksjon. Lengden på båten stemmer overens med Bibelens beskrivelse av hvor lang båten var (hvis Moses benyttet seg av egyptiske alen). Til tross for en menneskeskapt båtformasjon som ligger der Bibelen forteller at Noas ark landet, langt fra hav eller innsjøer, med spor etter en vannflom som har dekket fjell-landskapet, har funnet fått lite interesse i verden. Det passer ikke inn i mange menneskers sinn at Bibelens beretning skulle være sann og de fleste leter etter alternative forklaringer».

Skipsplankene og dekksbordene ble både boltet og naglet sammen for å gi sterk nok holdbarhet

For meg som tidligere håndverker, faglærer og hobbybåtbygger er arkeologenes funn av arken og deres radarskanninger av aller største interesse. Deres funn og dokumentasjon av valg av byggematerialer og prosesser anser jeg som nok en bekreftelse på at Bibelen taler sant, og at den er pålitelig. Når det gjelder byggingen av Noahs ark, forteller Bibelen hendelsen bare i svært grove og korte trekk, mens arkeologene og vitenskapen dokumenterer flere ledd i byggeprosessen til minste detalj. Det at skrogsidene og dekksplankene var limte og laminerte, er noe som i ettertid har blitt dokumentert ved radarskanninger. Dessuten har de fastslått at de ble festet både med nagler og med spiker. Radarskanningen har slått fast at naglene ble laget av et legert materiale sammensatt av titanium, jern, aluminium og andre metaller. At slikt kunne være mulig, bekreftes i 1Mos 4:22, altså før Noah bygget arken: «Silla fødte Tubalkain, han smidde alle slags redskaper av kobber og jern. Tubalkains søster var Na’ama».

Bibelen forteller om Tubal-Kain at han var tip-tip oldebarn av Adam og Evas sønn Kain. Han regnes også som stamfar til smedene, «alle de som arbeidet med kobber og jern».

Funn av skroget til Noahs ark dokumenterer bruk av 5400 legerte nagler til skrogsidene og dekket

At skrogplankene ble laminert og limt med et spesiallim, var sikkert et stort kunststykke i seg selv for 4500 år siden. Det samme gjaldt også ennå mer de mange legerte metallnaglene som de benyttet. Men i tillegg brukte de også mindre metallspiker/-nagler i stor mengde for å ferdigstille Noahs ark. Disse ligner mer på metallnagler med store skiver i hver ende. De ble sannsynligvis klinket sammen. 

Ja sannelig, Kain etterkommer Tubal-Kain og hans metalleksperter, var det nok stor nytte av for at for å sikre at skipsbordene skulle holdes på plass, og for arken skulle holdes flytende i over ett år. 

Disse spikrene/naglene ble funnet ved hjelp av metalldetektoren.

Se også: Den religiøse organisasjonen Noah’s Ark Ministeries International mener de nå har funnet Noahs ark på toppen av Ararat i Tyrkia 

Omtale i Noahs ark i det finske Bibelleksikonet Digi-IRT:

Navnet som i GT brukes for arken, er têba/teva, som betyr en eske eller en ark. Det samme ordet er også benyttet for kisten eller kurven som Moses ble lagt i, og som ble smurt over med jordbek og tjære (2Mos 2:3). I Septuaginta og i NT brukes det greske ordet kibÓtós, som betyr ark eller eske.

Noahs ark var et stort boligskip med både tak og vegger. Arken hadde flat bunn, og var ikke bygget slik som vanlige skip. Det var ikke meningen at den skulle kunne styres, men var bygget kun for at den skulle flyte på overflaten. Arken var 150 m lang, 25 m bred og 15 m høy. Den var bygget av en slags furu, av gofer-tre (bartre, kanskje sypress), et særlig holdbar treslag. Det var tre etasjer i arken, og hver av etasjene var inndelt i mange rom/kammer. Arken hadde dør, og en lysåpning/vindu helt øverst, og som muligens gikk rundt hele arken. Den ble smurt eller «tjæret» med jordbek både utvendig og innvendig for at den skulle være helt vanntett.

Noah og hele hans familie, til sammen åtte personer, ble frelst/overlevde inne i arken da vannflommen kom. Foruten dem var det syv par av alle rene dyr. Men av de urene dyrene var det bare ett par. Av alle fugleslagene var det sju par. Etter at vannet hadde sunket, stanset arken på Ararat fjell.

Arken er også et bilde på Kristus og på hans forsoningsverk. Alle som tror på Krist fullkomne gjerning på Golgata, skal bli frelst fra den kommende vreden som skal komme over hele jorderike før Kristi gjenkomst. I kristen språkbruk regnes Noas ark ofte for å være et bilde på Kristi (universelle) menighet. Menigheten eller Kirken kan da sammenlignes med er stort skip som seiler på det stormfulle hav, på vei mot frelsens evige havn.

Kilde: Digi-IRT

Alta 14.2.2023,

Henry Baardsen