Luthers samvittighet fant fred kun ved troen på Kristus og i hans fullkommenhet
Man har kalt Luthers samvittighet for hans skjebne. Årsaken er, at han ikke klarte å bli tilfreds med noen trøst som bare delvis kunne trøste, eller med en upålitelig trøst. Eller sagt på en annan måte: Gud tillot ikke at Luther skulle bli tilfreds. Og derfor ble han ledet av nøden i sin samvittighet til selve grunnkilden i evangeliet.
Men Luther fikk også oppleve i sitt liv hvor lett samvittigheten kan føre vill, særlig når den frykter, og er plaget av synden. Da kan samvittigheten begynne å søke i seg selv etter det som kun Kristus kan gi, særlig når den prøver å bli forlikt med Gud på en måte som er i strid med evangeliet. Årsaken til menneskets religiøse problemer og feilsteg er i stor grad den at hans samvittighet ikke har blitt renset ren fra syndens besmittelse.