av Luthers forklaring over Galaterbrevet
- «I det kommende liv når vi er blitt helt renset, da skal vi være feilfrie, syndfrie og skinne klart som solen. Da skal vår kjærlighet være fullkommen, og vi skal da være rettferdige, også på grunn av at vår kjærlighet da skal være fullkommen.
Men i det liv som vi nå lever, så er vår fordervede natur til hinder for at vi skal kunne rense oss, slik det skal komme til å bli i det kommende liv. For så lenge som vi er i dette legeme, så kommer synden til å være fastgrodd i oss. Vår syndige egenkjærlighet er mye sterkere enn vår kjærlighet til Gud og til vår neste. Men for at vi skal kunne være rettferdige allerede her i dette liv, så har vi sonings-lokket eller nådestolen – vi har Kristus. For når vi tror på ham, så blir ikke synden tilregnet oss. Men så lenge som vi lever her, så eier vi rettferdigheten ved troen».
- «Kjødet attrår ikke det samme som Ånden (Rom 8:5). Det urene bor i ham (menneskets kjød) for å ydmyke ham, slik at Kristi nåde og gave skal smake ennå mer herlig. Den virkelighet at de fromme får erfare både urenhet og rester av synd i seg, er ikke til ingen nytte, men tvert imot er det til stor nytte. For jo mer som de får erfare sin egen svakhet og syndfullhet, med dess større iver søker de trygghet ved å vende seg til nådestolen, til Kristus. De ber ham om å komme dem til hjelp og for at han skal pryde dem med sin rettferdighet.Videre ber de om at Kristus skal gi dem ennå sterkere tro, og at han skal sende sin egen Ånd, slik at de veiledet av den, skal klare å seire over kjødets lyster. Dessuten ber de om at de syndige lystene ikke skal være det som herske over dem, men at de skal kunne bøye seg i ydmykhet under Åndens ledelse. På denne måte må en kristen alltid ta opp kampen mot synden. Men han får aldri tillate at synden for makt over ham, men at han heller skal vinne seier over synden (ved den Hellige Ånds kraft)».
Andre interne linker til samme tema:
