av Luther om nådestolen i en videre betydning
Luther taler også om å komme frem for nådestolen i en videre betydning. Han tenker da på bønnen, hvor en kristen som allerede har fått del i Guds frelsende nåde, kommer frem for Guds trone med all sin nød, klager over sin uverdighet og sin syndfullhet. Denne nådens trone eller nådestol er ifølge Luther ikke i Guds nåderike på jord, men der Jesus sitter ved Guds nådestol innfor Faderen, og hvor han ber for sine barn natt og dag. Da er det godt og trygt å vite at Jesus virkelig har omsorg for oss, at han vet om våre behov, ser vår hjelpeløshet og at han så gjerne vil lytte til våre bønner og våre nødrop. Men han svarer ikke alltid på våre bønner slik vi ønsker det, men slik han best ser at det vil tjene oss. Og selv om våre bønner til vår Far ofte skjer i lønnkammeret eller i det skjulte, har han lovet å lønne oss i det åpenbare (Matt 6:6), altså helt konkret og håndfast.
I noen av Luther-sitatene om samme tema skriver Luther:
«Men da må jeg kaste meg ned for Guds nådestol (i bønn) og si: Å Herre, Herre! Jeg vet ikke om noen verken i himmelen eller på jord som jeg kan fly til, men bare til deg, ved Jesus Kristus. La meg få plass i din guddommelige nådes favn, der din Sønn sitter«.
«Når jeg vet at han (Jesus) er prest, så vet jeg at han sitter ved Gud Faders nådestol og ber uavbrutt til Faderen for oss. Dette er den aller største trøst som et menneske kan oppleve. Og det går ikke an å forkynne et mer herlig budskap for hjertet enn dette».
Les mer på side 4!
