av På forsommeren 2021 gikk jeg til innkjøp av en DNG 6000i juksamaskin, etter å ha lånt en relativt ny tilsvarende juksamaskin i et par måneder samme år. Siden jeg kun er fritidsfisker, valgte jeg å kjøpe en som var brukt. Prisen på den var i underkant 40 % av hva en ny koster. Egentlig er den fra første halvdel av 2000-tallet, men ifølge selger var den lite brukt, og kun i forbindelse med hobbyfiske av en eldre person. Men om dette virkelig stemmer, har jeg ingen garanti for. Juksamaskinen jeg kjøpte, hadde gråfargen som ble brukt før. Tidligere eier sprøytelakkerte den med feil type lakk, noe som ifølge en lokal lakkspesialist førte til kjemisk reaksjon og et lite vakkert førsteinntrykk. Etter å ha brukt en relativt ny DNG 6000i i over to måneder, bestemte jeg meg for å slipe ned og å fjerne absolutt all lakken, og å grunne og å lakkere den etter prosedyrene og med grunningen og lakken som den lokale lakkeeksperten anbefalte meg. Så dermed hadde jeg et fint sommerprosjekt sommeren 2021, noe jeg skal lage en egen bloggside om.
Min erfaring så langt med DNG 6000 i som jeg kjøpte, er udelt positiv. Alt fungerer helt perfekt, så langt som jeg har fått testet den. Det er egentlig snakk om en meget avansert datamaskin med utallige innstillingsmuligheter og som styres av tastetrykk fra fire knapper. Etter min erfaring er fiskesesongen ikke tiden for å teste ut mer enn absolutt nødvendig. Alle juksamaskinens mulige innstillinger får man heller bli fortrolig med utenom sesongen.
Innsig av herlig skrei avdekket behov for et funksjonelt bløggekar
Sist høst kom det innsig av stor og fin skrei inn på Altafjorden, sannsynligvis fra Sørøya-området. Og da tok det ikke lang tid å få fylt opp fryseboksen for flere måneders forbruk. For øvrig var det fisk med topp kvalitet, noe helt annet enn fisken som står innerst i Altafjorden. Det er i alle fall min subjektive erfaring.
Slik bildene ovenfor viser, hadde jeg en stor og god fiskekasse, men uten et eget stengbart avløp. Jeg manglet dessuten et eget bløggekar med stengbart avløp, slik at jeg kunne bløgge og skylle fisken, og deretter spyle ut fiskeblodet uten å få det inn på båtdørken, slik jeg hadde det tidligere. En sak er at teakdørken kan rengjøres senere, det kan den. Men når seien eller skreien biter som best, kan det i løpet av noen korte minutter komme 5-6 store fisker. Og før man har rukket å bløgge fiskene, har juksamaskinen på nytt kommet opp med nye fisker som venter på å bli kleppet, tatt om bord i båten og bløgget. Så under bløggingen er det umulig å unngå at det ikke kommer fiskeblod på dørken. Og siden man ofte må inn og ut av kabinen, kommer fiskeblodet også inn dit, med alt som det innebærer. Somrene her i nordpå er korte og intensive. Men ennå mer hektisk er det når fisken biter som best, og da skjer det mye på kort tid. Da kreves det at alt nødvendig utstyr er på plass, at alt fungerer og at man har kontroll over situasjonen.
For å unngå unødvendig mye fiskeblod inn i båten, gikk jeg derfor til innkjøp av et 70 L Allwin fiskekar.
I en liten Nord West 740 er det begrenset plass på dørker. For å utnytte plassen så godt som mulig, valgte jeg å løfte Allwin bløggekaret opp på sittebenken, i umiddelbar nærhet til DKG 6000i juksamaskinen. Siden karets bredde er større enn bredden på sittebenken, måtte jeg lage en kassett som jeg kunne plassere karet i. Kassetten ble skrudd fast til underlaget med solide plateskruer, slik at det skulle bli stødig.
Under fiskesesongen har jeg fjernet sitteputene på babord side og tatt dem med hjem, men behold dem på på styrbord side, slik bildet til venstre nedenfor viser. Kassetten er laget av to lag 19 mm vannfast finer, og ved hjelp av profilerte gulvlister som jeg limte fast med Sikaflex og deretter stiftet dem fast, laget jeg en kantliste slik at karet holdes på plass selv om det er urolig sjø.
Litt om teakdørken som til neste sommer sannsynligvis skal få et nytt lakkstrøk
Sitteputene er helt nye, jeg fikk for øvrig laget dem sommeren 2021 i Jakobstad, nært feriehuset vårt i Eugmo. Teakdørken er behandlet med et 1 mm tykt lag med Xtreem Coat. Jeg begynte å lage teakdørken i februar 2014, og lakkerte dørken i andre halvdel av mai samme år. Her nordpå er det svært sjeldent særlig varmt på den tiden, så jeg måtte derfor kompensere med tilleggsvarme. Lakkresultatet ble tilsynelatende helt bra. Men i ettertid innser jeg at jeg burde da ventet på varmere utetemperatur, slik at dørken hadde blitt gjennomvarm først. Dermed ville vedheften blitt bedre. Dette kan jeg se på et par steder. Normalt skal det kunne gå 15 år mellom hvert nytt strøk. Men selv om de nå har gått bare 8 år siden jeg lakkerte, vurderer jeg å slipe ned de to stedene som jeg ikke er helt fornøyd med, og lakkere hele dørken på nytt. Det blir nok noen timers arbeid, men jeg regner med å slippe unna med en tusenlapp. Hele prosedyren med teakdørken er dokumentert med tekst og bilder, og for de som er interessert i å lese om det, kan gjøre det på linken til en annen side i min blogg.
Kan kan virkelig la en masse fiskeblod komme ned på en så vakker teakdørk? Vil ikke blodet trekke inn i teaken, og den vil ta skade, er de mange som spør. Etter 8 års aktiv bruk – også på skreifiske på Lopphavet, i Breivikfjorden og når skreien har kommet lengere inn mor Alta, er min udelte erfaring at dette er det absolutt ingen årsak til å bekymre seg for. Enkelt og greit er det bare å spyle teakdørken med den elektriske sjøvannspumpa slik at den blir helt ren. Og da blir den faktisk helt ren, særlig etter en siste rengjøring med ferskvann og Jif eller tilsvarende rengjøringsmidler. Og etter det finnes det overhode ikke fiskelukt i båten. Men her er selvsagt et godt renhold helt avgjørende. Og da hjelper det ikke å dra direkte hjem etter fisketuren og tenke at det tar «skipperen» seg av, eller at det muligens kan gjøres en annen gang.
Avløp fra bløggekaret
Karet er forsynt med en tappeplugg på hver side av karet, men gjengedimensjonene stemmer verken med rørgjenger, med UNC eller med noen andre kjente gjenger. Det som jeg måtte gjøre, var å bore hull i pluggen og sette på en 3/4″ bunnventil forsynt med tetning. Slik det går fram av bildene nedenfor, måtte jeg benytte 2 stk. 3/4″albuer med inn og utvendige gjenger. Så monterte jeg en 3/4 » kuleventil med en ny 3/4 » albue med inn og utvendige gjenger. På denne monterte jeg en 3/4″ nippel med utvendige gjenger og med 3/4 » slett slangenippel. Helt til sist monterte jeg en 25 mm plastslange og førte slangen gjennom skrogsiden.
Siden det er fare for at karet kan falle ut av kassetten ved urolig sjøgang, måtte jeg finne en måte å stroppe karet fast til skrogsiden i øvrekanten. Løsningen ble bruk at to strammestopper, en på hver side av karet, slik bildet nedenfor viser.
Sløyebord
Det siste som gjenstår, er å få laget et godt og stødig sløyebord. Jeg tenker å lage det slik at det gjøres etter samme modell som lokket. Under sløyingen og filtreringen tas lokket bort, og sløyebordet settes på toppen av karet. I sløyebordet tenker jeg å bore en del dreneringshull, slik at jeg med sjøvann fra den elektriske spylepumpa kan skylle fisken, samtidig som vannet renner ned i karet og derfra gjennom utløpet ut i sjøen. Hvordan det blir når det er ferdig laget og montert, skal jeg senere dokumentere med tekst og bilder.
Montering av stengbart avløp fra det store fiskekaret
Jeg har egentlig i flere år tenkt å montere en stengbar avløpsslange fra fiskekaret, men dette har blitt utsatt helt til i år. Min glede er ikke å kjøpe alt på en gang eller at alt må være perfekt fra starten av, slik jag ønsker det. Derimot har jeg alltid langsiktige planer og skaffer utstyret først når jeg har pengene og har tid til å montere det. Men slikt tar tid. Nå er det 11 år siden jeg kjøpte Nord Westen, og fortsatt er ting ugjort. Men etter min vurdering har båten fått en betydelig oppgradering, og er nok uten tvil en av de mest oppgraderte og best utstyrte Nord West 740, som for øvrig er en 1985 modell. For meg er planleggingen og monteringen minst halve båtgleden. Slike prosjekt passer seg nok best for mørke høstkvelder og kalde vinterdager. For det er da årets båtsesong for alvor begynner.
Det som jeg gjorde, var å bore et 32 mm stort hull i fiskekarets tappeplugg. Bildene ovenfor fortelle godt nok uten ord hvordan jeg gjorde det. Enkelt og greit, trodde jeg. Det jeg imidlertid ikke tenkte på, var at etter at jeg hadde boret hullet, ble det så lite gods igjen at plastdelen ble for svak. For da jeg – som en gammel rørlegger og med store rørtenger strammet gjengene, sprakk plastdelen. Så det må jeg finne ut av hvordan jeg skal gjøre det på en sterk og varig måte. Men slikt fikser jeg!
Fortsetter…
