Mitt første, men brutale møte med SRK og med et eksklusivt menighetssyn, og historier fra noen som selv har opplevd å ble ekskludert

Jeg ble tross alt ikke godtatt som en rett kristen. De hadde nemlig ikke rett til å hilse på meg med Guds fred
En stor del av menigheten hadde gjort en stor tabbe, noe som også fikk konsekvenser for alle som ved en misforståelse hadde hilst på meg med Guds fred. De hadde nemlig ikke lov å hilse på noen som ikke tilhører deres egen menighet med Guds fred. For dem betyr nemlig en slik hilsen at den de hilser på, er inkludert og anerkjent av dem. Derfor måtte de senere på kvelden be om tilgivelse for det, og det skjedde mens jeg var øyenvitne til det. For meg virket det som om de ble urene av det de hadde gjort, og den synd ønsket de tilgivelse for.

Kun én kunne tilgi de som var blitt urene ved å hilse på meg
Det fantes bare en person  som kunne tilgi dem, nemlig den predikanten som skjønte at det hele var en misforståelse, og som derfor ikke ville gjøre seg uren ved å hilse på meg med Guds fred. Alt dette fikk jeg som en nyomvendt kristen være med på.

Jeg var ikke en av dem
Jeg tilhørte nemlig ikke deres menighet SRK og var heller ikke en rett kristen etter deres vurdering. Jeg  hadde heller ikke den Hellige Ånd, slik predikanten sa direkte til meg. Siden jeg ikke var velsignet av dem, hadde jeg heller ikke del i velsignelsen. Og noen som selv ikke har den Hellige Ånd, kan heller ikke gi den videre til noen andre.

Les videre på side 4!

Det er kun ett Guds rike, alle andre er sekter …