av
Selv om Theodor var en helhjertet læstadianer, hadde han et stort og varmt hjerte som en kristen. Da jeg i 1972 kom til troen og ble et Guds barn, skjedde det i Vestre Jakobselv gjennom Steinar Harila. Men Theodor trakk aldri min omvendelse i tvil, eller ringeaktet den lovforkynnelse som Gud vekte meg gjennom ved Steinars forkynnelse og det evangeliet han forkynte.
Og han holdt meg som et Guds barn allerede før jeg kom hjem til Alta og før han ble min sjelesørger. Theodor hadde respekt også for andre kristne, og var verken smålig eller fordømmende, og definerte dem aldri som egenrettferdige. Og på samme måte opplevde jeg også de aller fleste eldre kristne påbegynnelsen av 1970-tallet.
Personlig hadde jeg Theodor som min venn, personlige skriftefar og min sjelesørger helt fra 1972, så derfor kjente jeg han godt og hans evangeliske kristendomsforståelse. Minnet jeg sitter igjen med, er at han både var streng og mild, men han var aldri lovisk eller usunn.
