av Læstadius unnlater å trøste angrende med personlig syndenes forlatelse
Slik det er blitt fortalt til Paulaharju, var Helena Ollisdotter Parkajoki, som var født i april 1848, fem år gammel når Læstadius første gang holdt forsamling i huset til Tuomas i Kitkiöjärvi. Det var sommer, slik at Læstadius talte ute på gårdstunet, og det var mye folk der. Selv om det blant tilhørerne var oppvakte sjeler som var tungt tynget i sin samvittighet, så forkynte ikke Læstadius personlig syndenes forlatelse for dem.
Maria Parkajoki tar frimodighet, og løser kvinner som var i syndenød fra deres synder
Oppe på stallen var det et rom, og en del at forsamlingsfolket ble plassert der. Dit hadde det kommet kvinner som var i stor samvittighetsnød. De ropte i sin nød og vridde seg på golvet. Noen barn, bl. a. Helena som ovenfor er fortalt om, klatret opp trappa for å se på disse kvinnene. Maria Parkajoki ba barna om å gå bort derfra. Deretter forkynte hun syndenes forlatelse for disse kvinnenes som jamret seg så det – men i hemmelighet der i rommet ovenfor stallen.
