av Luther-sitat 2:
Dersom noen skulle kreve av oss at vi må oppregne (og bekjenne) alle våre synder, så er sannheten den, at størstedelen av våre synder vil vi aldrig få noen tilgivelse for.
Derfor sier også David i Salme 19:13: ”Hvem merker alle sine feiltrinn? Tilgi meg all ubevisst synd!”
Luther-sitat 3:
Kilde: Samme som i sitat 1 ovenfor.
Derfor vil alltid både din bekjennelse, din anger, din omvendelse og din syndsbekjennelse være ufullkommen, men Kristi sanne Ord er ikke ufullkommen.
Skal man da bekjenne en og en synd (dvs. absolutt alt vi har syndet innfor den altseende Guds ansikt, alle synder vi er bevisste og ubevisste?)
Nei, absolutt ikke, men vi skal bekjene det som særlig plager oss. ”Hvem merker alle sine feiltrinn? Tilgi meg all ubevisst synd!”, Salm. 19:13.
For det første: Innbill deg ikke at du skal kunne klare å bekjenne alle tilgivelige synder (peccata veniali) og heller ikke alle dine dødssynder (peccata mortalia).
For det er umulig at du skal kunne kjenne alle dine dødssynder. Og det er heller ikke noen som skal kunne fordre av deg det som er helt umulig.
Når det er spørsmålet om man hvor mye av sine synder man skal oppregne (i det private skriftemålet), så får det være enhvers frivillige sak hva man velger å bekjenne og hva man ikke velger å bekjenne. For så lenge som vi er i kjødet, så lyver vi ikke om vi ærlig bekjenner og sier: ”Jeg bekjenner at jeg er en elendig synder, og at jeg er full av synder (Rom. 7:23).
