av Syndenes forlatelse og Guds nåde er ikke avhengig av graden vår anger, av hvor fullkommen vår syndsbekjennelse er eller av noe som helst av det vi skulle kunne medvirke til til vår frelse. Selv hvor oppriktig og ærlig vi enn prøver å være, er vår syndsbekjennelsen mangelfull. Syndsforlatelsens grunn er alene det Jesus gjorde på Golgata, og tilgivelsen i Kristi sted formidles ved evangeliets forkynnelse, og mottas kun ved tro på Kristi fullkomne verk.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Din anger, din omvendelse og din syndsbekjennelse vil nok alltid være mangelfull, men Kristi sanne Ord er ikke mengelfulle. Dersom noen skulle kreve av oss at vi må oppregne (og bekjenne) alle våre synder, så er det sant at størstedelen av våre synder ville vi ikke få noen tilgivelse for. Derfor sier også David i Salme 19:13: «Hvem merker alle sine feiltrinn? Tilgi meg all ubevisst synd!»
Når det er spørsmålet om man hvor mye av sine synder man skal oppregne (i skriftemålet), så får dette være enhvers frivillige sak hva man velger å bekjenne og hva man ikke velger bekjenne. For så lenge som vi er i kjødet, så lyver vi ikke om vi bekjenner og sier: «Jeg bekjenner at jeg er en elendig synder, og at jeg er full av synder (Rom. 7:23).
Skal man da bekjenne en og en synd? Nei, absolutt ikke, men vi skal bekjene det som særlig plager oss. «Hvem merker alle sine feiltrinn? Tilgi meg all ubevisst synd!», Salm. 19:13. For det første: Innbill deg ikke at du skal kunne klare å bekjenne alle tilgivelige synder (peccata veniali) og heller ikke alle dine dødssynder (peccata mortalia). For det det er umulig at du skal kunne kjenne alle dødssynder. Og det er heller ikke noen som skal kunne fordre av deg det som er helt umulig. Og derfor vil alltid din bekjennelse, din anger, din omvendelse og din syndsbekjennelse være mangelfull, men Kristi sanne Ord er ikke mengelfullt.
