av Evangeliet i dens egentlige (og snevre) betydning
Evangeliet i dens egentlige (og snevre) betydning… inneholder ikke forkynnelse av omvendelse, men kun forkynnelsen av Guds nåde, … slik som Kristus sier:
- “Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangeliet!“, Mk 1:15.
Bruk av ordet “omvendelse” i Bibelen
På samme måte er brukes ikke ordet “omvendelse” alltid i samme betydning Bibelen. På visse steder brukes ordet… for å bety “menneskets omvendelse i sin helhet“, for eksempel følgende bibelsteder:
- “Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten“, Luk 13:3.
- “Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis“, Luk 13:5.
- “Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse”, Luk 15:7.
Omvendelse kan bety en sann syndserkjennelse, anger over sine synder og at man opphører med å leve i synd
Andre bibelsteder – hvor omvendelse og troen på Kristus, eller omvendelse og syndenes forlatelse nevnes hver for seg – betyr ikke omvendelse noe annet enn en sann syndserkjennelse, anger over sin synd og at man avstår fra synden. Dette er tilfelle bl.a. i følgende bibelsteder:
- “Og Han sa: “Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangeliet!”, Mk 1:15.
- “Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus”, Apg 20:21.
- “… og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av”, Luk 24:47.
En slik kjennskap til sine synder kommer av loven, men dette er ikke nok til at man skal kunne omvende seg til den frelsende Gud, dersom man ikke i tillegg til dette får ta imot troen på Kristus. Det er på grunn av hans fortjeneste som evangeliets trøsterike budskap blir tilbydd alle angrende syndere – til de hjerter som loven har fått skremme.
Hvem skal evangeliet forkynnes for?
Evangeliet forkynner ikke syndenes forlatelse for de råe og sorgløse hjerter, men til de som er sønderbrutte, eller til de som angrer (sine synder). Jesus sier:
- “Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet”, Luk 4:18.
For at angeren og den frykt som forkynnelsen av loven har forårsaket ikke skal føre til at man mister alt håp, er forkynnelsen av evangeliet helt nødvendig. Dette for at omvendelsen skal kunne føre til frelse: Paulus skriver:
- “Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død”, 2Kor 7:9-10.
Den Hellige Ånds oppgave
Slik ser vi at den Hellige Ånds gjerning ikke bare er å trøste, men den skal også ved lovens embete overbevise verden om synd, slik Jesus sier:
- “Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom”, Joh 16:8…
Rett forkynnelse av loven og evangeliet
Lovens forkynnelse er alt som det som taler om våre synder og om Guds vrede.
Derimot er evangeliet en slik forkynnelse som ikke viser på noe annet enn på Guds nåde og om tilgivelsen i Kristus… Begge deler lærestykker skal man sidestille, og begge to skal man forkynne, men dog skal dette skje i en bestemt rekkefølge og så skal disse to saklig adskilles fra hverandre.
