av Nytten av skriftemålet
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Gud vil gi oss kraft til la være å fortsette med å leve i de samme synder som man har bekjent som synd.
Men først og fremst bør man gå til skriftemål med det alvor at man virkelig ønsker å slutte med det onde (som man ber om tilgivelse for), om Gud bare tilgir synden. For om man ikke gjør det, vil man ikke ha noen nytte av skriftemålet.
Det er jo ikke presten (eller skriftefaren) som tilgir synden, men han/hun bare bekrefter det som Gud allerede har befalt. Når da noen, slik mange gjør, går til skriftemål og sier: ”Kjære Gud, jeg bekjenner at jeg har syndet”. Men så går han/hun bort, og gjør bare ennå flere synder. Gjør man det, misbruker man den Høyestes navn, og det vil kunne føre til skade og straff for seg selv.
Jeg (Luther) vil spørre deg: Om et menneske som har gjort urett/syndet mot deg, skulle komme til deg og si: ”Jeg skal ikke gjøre det mer”,men allikevel samtidig (gjør eller sier noe som) virkelig skuffer deg, vil du ikke da bare bli ennå mer sint på et slikt menneske. ”Du lovet jo så overbevisende at du ikke skulle gjøre det mer!”, ville du sannsynligvis si til han/henne. Se, på samme måte vil den kjære Gud også bli lei seg, når du vil bedra Han med slike tomme løfter.
Men etter at du har forsont deg med din neste, så får du ikke lenger være det minste vred eller ha bitterhet i hjertet mot han/henne, men du skal tilgi han/henne av hele ditt hjerte. Du skal ikke gjøre på samme måte som de som bare tilgir med munnen, og som på den måte bare synder ennå mer (ved at de fortsetter med å gjøre de samme synder som de ber om tilgivelse for, men som ikke vil slutte med det onde, selv om de også lover å ikke gjøre det mer).
