av Kilde: Frelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
Kristi rettferdighet blir tilregnet oss
Martin Luther:
«Kristus er din rettferdighet. Han ble til en forbannelse for deg, for at du skal kunne bli fri fra lovens forbannelse» [WA 40, I, 672, 33, Gal 4:27].
«Vår ære er at vi er viss på at vår rettferdighet er guddommelig, siden Gud ikke tilregner synd. Vår rettferdighet er ikke noe annet enn en gudommelig tilregning [WA 31, II, 439, 35, Luennot Jesajasta, 35:11, 1527-30].
Luthers tårnopplevelse
Luther «fant» den evangeliske forståelsen om rettferdiggjørelse i forbindelse med «tornopplevelsen» i slutten av 1518. Under denne erfaringen åpnet Gud hans hjerte, slik at han kunne forstå i sitt hjerte at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved at livet blir fornyet eller på grunn av helliggjørelsen.
Rettferdiggjørelse gir oss del i syndenes forlatelse
Men rettferdiggjørelse er at Gud i sin nåde utsletter alle synder – eller at han ikke tilregner syndene – og at man blir et Guds barn. Dette skjer kun på grunn av Guds nåde som vi får motta, uten noen egen fortjeneste. Et menneskes egne gode gjerninger og egen fortjeneste får ikke i stand noen rettferdiggjørelse. Og dessuten, vi mennesker har egentlig verken gode gjerninger eller noen egen fortjeneste (som duger innfor Gud).
Menneskets egenrettferdighet et hinder
Når mennesker er i en frafalt og uoppvakt tilstand, innbiller de seg at de i alle fall har litt egen rettferdighet, en del gode gjerninger, egen fromhet og et anstendig liv. Men når deres samvittighet våkner, så knuses denne vrangforestillingen, og da skjønner de at de har behov for tilgivelse og en bedre rettferdighet, nemlig «troens rettferdighet». Ingen egne gjerninger hører med til denne rettferdighet, men den blir gitt oss ene og alene på grunn av Guds godhet, og at han i sin nåde tilregner oss den.
Paulus bruker uttrykket «tilegnet rettferdighet»
Legg merke til hvordan Paulus drøyer ved ordet «tilregner», hvordan han vektlegger dette ord, gjentar det og innskjerper det for oss» [WA 18, 772, 11, Sidotusta ratkaisuvallasta, 1525].
Luther om tilregnet rettferdighet
Det at Gud ikke tilregner våre synder og at han tar oss til sine barn, skjer ikke vilkårlig.
«Selv om også Gud av nåde lar være å tilregne oss våre synder, så gjør han det ikke uten at alle lovens krav, og alt som hans egen rettferdighet krevde, først ble oppfylt. En slik nådig tilegning måtte først kjøpes og skaffes oss… Det var en som måtte ta på seg, og som måtte bære straffen som vår stedfortreder. Og takket være denne ene, Jesus, ble dommen som vi egentlig skulle bli dømt med, tatt bort fra oss, og slik ble Guds vrede blidgjort [WA 10, I, 470, 18, Kirkkopostilla, uudenvuodenpäivä, epistolasaarna].
Passiv rettferdiggjørelse
Når Gud rettferdiggjør en synder, er han selv helt passiv, og medvirker overhode ikke noe selv til sin egen frelse. Men når Gud rettferdiggjør oss, overflytter han «på vår konto» alt det som Kristus har gjort for oss. Det er nettopp dette Luther mener, når han bruker uttrykkene at «vi blir rettferdiggjort» og «vi blir født til Guds barn», og at «dette skjer helt passivt, ikke aktivt». Det innebærer at når vi blir rettferdiggjort, så medvirker vi ikke noe selv til det, men vi «lider», eller, vi bare lar det skje med oss. Sagt med andre ord: Vi bare tar imot denne Guds gave som en fri gave» [WA, 40, I, 597, 15, Gal 4:7].
Les også:
