av For oss som er kristne, er det viktig å sette Guds Ord som den høyeste læremester og autoritet i våre liv. Et av Luthers reformatoriske prinsipper var «Skriften alene». Det er lett for oss å si at vi støtter Luther i dette syn og at også vi setter Skriften høyest av alt. Men i det praktiske kristenliv er ikke dette like selvklart eller like enkelt.
Det er ikke alltid at våre gode intensjoner og vår praksis følger hverandre. For ofte møter Guds Ord kraftige konkurrenter, eller i alle fall ender det ofte opp med at det blir Skriften pluss ett eller annet i tillegg. Og en annen sak er at vi kanskje ikke kjenner Bibelen og dens budskap godt nok til at den i praksis skal kunne være vår veileder. Men ennå verre er dersom vi ikke har tilstrekkelig tillit til at vi helt kan stole på hva den lærer oss og hvordan den vil lede oss. Men da har vi et stort problem. Og dette problemet kalles i Skriften for vantro. Eller så tenker vi at Bibelen ikke er tydelig nok, og at man derfor i større grad velger å stole på hvordan kristne i gamle tider tolket den. Eller kanskje man tenker at Bibelen tolkes så forskjellig, slik at man egentlig ikke vet hva man skal tro og tenke. Men om det blir slik for noen av oss, da har vi mye muligens mistet Betlehems-stjerna, den som alene kan lede oss til Jesus. Og dersom vi ikke finner han som sier om seg selv at han er Veien, Sannheten og Livet, så kan vi heller ikke få den Hellige Ånd, han som alene kan lede oss til hele sannheten (Joh 16:13).
Gamle tradisjoner blir lett til Tradisjoner
En av Skriftens konkurrenter er vår lange kristne tradisjon. Vi har så lett for å tenke at alt var så mye bedre tidligere. For da var kristendommen mye mer levende. Og da tok de gamle kristendommen mye mer på alvor. Kanskje vi tenker: Jo eldre alt kristelig er, dess mer pålitelig tror vi at det er. Og så tenker vi kanskje at kristne generelt, men også prestene og predikantene som levde i gammel tid, levde mer kristelig enn oss i vår tid, hadde en mer bibelsk forkynnelse og en mye større åndelig opplysning enn vi har.
Men virkeligheten at også de var bare svake mennesker med sine mange feil og mangler, både når det gjaldt den kristne lære og hvordan de levde. Det oppdaget de som levde i deres samtid og det var de helt sikkert selv også oppmerksom på.
Men for oss som lever 100-150 år etter deres tid og som ikke kjenner vekkelsens historie godt nok, er det lett å sette kristne som levde før oss mye høyere enn alle de som lever i vår egen samtid, selv om også de er kristne og hører til den samme vekkelse.
Kjødets gjerninger blir fort synlige, dersom vi lever etter kjødet
Og årsaken er så enkel som at når vi som lever så tett innpå hverandre, vi er vi plassert likesom i gjennomsiktige glasshus. Vi gjennomskuer hverandres svakheter og feiler veldig lett. Og dersom vi har et skjevt øye til vår kristne søster eller bror, så betrakter vi i verste fall svakhetene hos vår neste gjennom forstørrelsesglass. Og i tillegg legger vi kanskje til litt ekstra når vi omtaler vår kristne venn. I stede for å framsnakke den andre, baktaler vi vår neste. Og i stedet for å vende alt vi ser og hører om vår neste til hans eller hennes beste, tyder vi det det iblant så negativt at en fjær fort blir til fem høns. Og da begynner snøballen fort å vokse og blir etter hvert større og større. Og når det så kommer litt regn på og det fryse til, blir snøballen til en hard, kald isklump som kjøler ned både den åndelige luft og de kristnes hjerter. Og alle de uskyldiges hjerter som blir å høre på den overdrevne baktalelsen, vil lett bli påvirket negativt, og det fører lett til at venn etter en tid skilles fra venn. Og slik splitter og ødelegger synden helt ubarmhjertig, slik at Guds Ord går helt konkret i oppfyllelse: «Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet», Gal 6:8a.
Tegnet på Jesu nære gjenkomst er: Kjærligheten skal bli kald i de fleste
Ifølge apostlene er slikt som er nevnt ovenfor intet mindre enn synd og fiendskap mot Gud, selv om disse onde gjerninger utføres av kristne. Om slikt sier Paulus: «Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier», Gal 5:19-20.
Da han (Jesus) satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?» Matt 24:3. Deretter lister Jesus opp mange helt konkrete tegn som skal gå forut for hans andre komme, når han skal komme for å holde dom. Ett av disse tegnene er det han seier i vers 12: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste».
