av Kilde: Jouko Talonen, STI
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta
For Læstadius var det at man (personlig) fikk oppleve troen, et helt avgjørende kriteria. Slik han vurderte det, var det flere “levende” kristne blant baptistene enn det var i den evangelisk-lutherske statskirken i Sverige. Da han i januar 1844 holdt sin visitaspreken i Sorsele (noen uker etter hans møte med samepiken Maria), analyserte han med sterke ord de indre konfliktene som var oppstått mellom de ulike gruppene innen leser-rørelsen. Og han avviste bestemt alle gruppedannelsene som hadde oppstått på grunn av det åndelig partisinn som rådet.
Læstadius verdsatte og forsvarte metodistpastoren George Scott’s virksomhet i Sverige (i tiden 1830-1842). Han anså arbeidet til den Evangeliske Alliansen å være noe positivt, og generelt forholdt han seg positivt til den anglosaksiske vekkelseskristendom. Brevvekslingen mellom Læstadius og domprosten i Göteborg og avholsforkjemperen Peter Wieselgren reflekterer en veldig “broderlig” kontakt (mellom dem).
