Læstadianske kristne i Hammerfest fra 1850 og litt ut på 1900-tallet

Det jeg skriver her, er hovedsakelig hentet fra Martti E. Miettinens intervjuesamling fra 1931-1932 som jeg har vært så  heldig å få tak i, fra hans bok “Lestadiolainen heräatysliike” og fra “Lestadiolaisuuden matrikkeli” ja biografia av Pekka Raittila.

Vekkelsen i Hammerfest på begynnelsen av 1850-tallet
Vi leser i boka “Lestadiolainen heräatysliike”:

• “På den tiden spredde vekkelsen seg helt til Hammerfest. Man kjenner til at det var noen læstadianske kristne derfra som reiste av gårde for å møte Læstadius. Ifølge sognepresten i Hammerfest menighet var det våren 1853 blant byens finskspråklige bebyggelse en betydelig andel av læstadianske vakte, både menn og kvinner. På den tiden hadde den læstadianske vekkelse fått et fast fotfeste blant den finskspråklige befolkningen i nabobygdene Repparfjord og i Kvalsund, som ligger noen mil fra Hammerfest”. 

Ung jente – Anna Kaisa, en av Læstadius sine egne konfirmanter – spredde vekkelsens ild i Hammerfest
En ung jente fra Tornedalen – muligens fra Karunki-området – som hadde gått i konfirmasjonsskole hos Læstadius ble senere å flytte til Hammerfest. Allerede som ung ble hun oppvakt og kom til tro. Tiden i konfirmasjonsskolen hos Læstadius hadde helt sikkert virket vekkelse i henne, slik at hun  fikk sine øyne opp til å se sine egne synder, påvirket av lovforkynnelsen til Læstadius. Men hennes liv ble totalt forandret, og kristendommen ble etter dette en viktig hjertesak for henne, men det ble også viktig for henne at andre også skulle få del i frelsen. 

Historiker Martti E. Miettinen skriver: “Den første som snakket læstadiansk kristendom til  folk var ei kvinne ved navn Anna Kaisa. Hun kom fra et sted i Tornedalen, hvor hun hadde gått i konfirmasjonsskole hos Læstadius. Der kom hun til oppvekkelse og tro allerede som ungdom. Da hun kom til Hammerfest, begynte hun å snakke flittig om kristendommen blant finlenderne i byen. Offentlige møter holdt hun ikke. Flere kom til troen gjennom  samtaler med henne. Ryktet gikk vidt omkring, like til biskopen – nå var den læstadiansk villfarelse kommet til byen! Anna Kaisa måtte reise til forhør hos biskopen i Tromsø. Der gjorde hun rede for sin tro, og biskopen merket seg at hun var en enfoldig kristen som ikke fortjente noen straff. Da hun senere giftet seg i Hammerfest, ble hun opptatt med huslige gjøremål og kunne ikke mer prate kristendom med folk som før. Anna Kaisa døde i 1905, kanskje 74-75 år gammel”. 

Ifølge intervjuesamlingen til Miettinen var hun den første som spredde den læstadianske kristendommen til Hammerfest. 

Det var som ovenfor nevnt flere som kom til troen gjennom åndelige samtaler med Læstadius sin konfirmant, Anna Kaisa.

Etter at Anna Kaisa giftet seg i Hammerfest, fortelles det at hun ble så opptatt med huslige gjøremål og kunne hun ikke mer prate kristendom med folk, slik som før.  Men slik jeg kan lese av historiske kilder, kom det etter hvert mange andre som fortsatte dette viktige arbeidet. 

Hvem var egentlig Anna Kaisa?

Historiker Martti E. Miettinen forteller ikke mer om Anna Kaisa enn at hun kom fra Tornedalen, at hun var født ca. 1830, døde i 1905 og  at hun som gift fikk etternavnet Johansen. Jeg prøvde å finne ut mer om henne, men det var ikke så enkelt. I Hammerfest var det på den tiden en kvinne med samme fornavn. Hun ble gift med Hendrik Johannesen, f. 1830. De fikk tre barn, Karoline, Karl Johan f. 1866 og Hendrik, f. 1870. Men om det er den samme Anna Kaisa, er det umulig å fastslå. Et annet alternativ – eller om det er den samme – er en Anna Caisa Johansson som var født i 1827 i Karunki-området, og som muligens flyttet til Kvænangen med sin familie på begynnelsen av 1830-tallet. Hennes foreldre var Brita Caisa Eriksdotter Koski og Johan Persson Huru/Hurula, men heller ikke det er bekreftet foreløpig. Utfordringen er at de flyttet til Kvænangen da Anna Kaisa var 6-7 år gammel, og spørsmålet blir derfor hvordan hun kunne gå i konfirmasjonsskole hos Læstadius. Da måtte hun eventuelt blitt igjen i Sverige eller blitt sendt dit for å bli konfirmert. Men slikt finnes det faktisk flere eksempler på.

Læstadianske predikanter i Hammerfest fra 1850-tallet

Henrik Henrikson Maaherra
Etter som jeg har klart å finne ut, var sannsynligvis Henrik Maaherra (1822-1887) den første læstadianske predikanten i Hammerfest. Han flyttet dit allerede i 1847 ifølge Pekka Raittila. Det er uklart når han ble en kristen, man var i alle fall predikant i byen i 1866 da Amanda flyttet dit. Maaherra ble husket som en beskjeden, langmodig og en omgjengelig person. Allerede på hans tid var det i Hammerfest som hadde knyttet seg til vekkelsen. 

Slik mange andre av de som var predikanter i Hammerfest, utvandret også han til Amerika i 1875.  For øvrig kan kan nevnes at Henrik Maaherra var en fjern, men direkte slektning av meg via min oldemor Greta Kaisa, født Aidantausta.

Johan Lumijärvi (1854-1923)
En annen av de som en periode var predikant i Hammerfest og som flyttet til Amerika, var Johan Lumijärvi . Han kom fra Tervola i Finland via Muonio og til Hammerfest. I 1882 utvandret han til Amerika, og ble senere prest der. 

Allerede som ung talte han Guds Ord, og fikk stor betydning særlig blant de yngre. Lumijärvi drev fiske, bl.a. i Porsanger. Da hendte det ofte at han holdt forsamling der, også i Kistrand hvor han virket sammen med predikant Kristian Olaussen. Når de på den tiden reiste rundt på talerturer, måtte de oftest gå til fots eller på ski, over Hatter innover Porsangerfjorden og helt til Brennelv. Han regnes for å være en av de helt første læstadianske predikantene som forkynte Guds Ord i Porsanger. På den turen kom et par kvinner til troen i Brennelv og 3-4 i Indre Billefjord, slik at arbeidet i Herren var ikke forgjeves. 

Isak Teppola
Etter at Maaherra utvandret til Amerika, ble Teppola en av de lokale predikantene i Hammerfest helt til sin død i 1890. Til å begynne med hadde han en lovisk ånd, men etter et møte med Johan Raattamaa og Aatu Laitinen gjorde han forbedring for det, og kom hjem som en ny og forandret mann. Han ble etter det vennligsinnet, kjærlig og barnlig i sin kristendom. Men egentlig ble han ikke regnet som en særlig begavet taler. 

Også Isak Teppola er en fjern, men direkte slektning av meg.

Øvrige predikanter i Hammerfest
Ytterlig en av de som en periode virket som predikant i Hammerfest, var Salomo Korteniemi (1819-1904). Han kom fra Yli-Tornio, hvor han hadde vært kirketjener. I 1866 flyttet han hans familie til Hammerfest og videre til Amerika i 1871. Korteniemi fikk en sentral stilling som prest i Amerika, selv om heller ikke det var problemfritt for han eller uten utfordringer.

Av andre som virket som predikant i Hammerfest kan nevnes Isak Vaapen, Heikki Jurvakainen, Karl Berg og Martti Torbersen. Sistnevnte var sannsynligvis den eneste som talte på norsk. Da han flyttet fra Hammerfest, gikk han over til de førstefødte. 

Forsamling i hjem, i leide lokaler og i eget samlingssted
At den læstadianske menighet i Hammerfest var aktiv, kommer fram av at de der hadde så mange som forkynte Guds ord, men også av at de regelmessig holdt forsamlinger og tilkalte fremmede predikanter, også fra utlandet. Til å begynne med holdt de møter i sine private hjem. Men for sine søndagsmøter,  ble huset til Henrik Lumijärvi leid til forsamlingshus. En periode holdt de sine møter i den gamle folkeskolen. Men allerede før 1878 hadde de ifølge intervjuene til Martti E. Miettinen av kristne som levde først på 1930-tallet, bygd sitt eget samlingshus i Hammerfest.

Tilreisende predikanter til Hammerfest
Læstadianske predikanter som besøkte Hammerfest i tiden fra før 1860 til ut på 1900-tallet var rimelig mange, selv om det ikke finnes noen total oversikt over dem. Men noen finnes det heldigvis oversikt over, takket være Martti E. Miettinens feltarbeid blant de finske innvandrerne. Han gjorde en prisverdig innsats. Ellers hadde langt over 50 års historie gått totalt i glemmeboka, og vi hadde stått uten historisk kunnskap om vår egen vekkelses forhistorie. 

For å gi et lite inntrykk av hvor stor menighetens virksomheten der var, vil jeg nevne noen. Disse er: Heikki Parkajoki, Fredrik Paksuniemi, Aato Laitinen, Johan Sirkanmaa (bror til min oldemor), Aapo Tapani, Aapo Hietanen, Paulus Palovaara, Erik Johnsen, Sven Mikkelsen Spein, Karl Huru (Neljäskunta), Johan Kukko, Johan Viheriä /Grøn), Vilhelm Tuuni, Johan Kukko, Vanhala, Heikki Sandberg, Peder Olsen Fjelldal (Meri-Pietari, Tomas Paave, Peder Pedersen Bakkejord, Jon Mikkelsen og Tomas Jonsen. 

Når vi tenker på at det på den tiden ikke fantes verken biler eller andre private kjøretøy, skjønner vi lett hvilke utfordringer de først predikantene i vekkelsen hadde med å ta seg fram til bestemmelsesstedet. 

I 1866 var nesten 50 % av innbyggerne i Hammerfest finlendere, slik som det var i Skallelv, eller i “Pikku-Suomi”
Siden denne delen av vår vekkelsens historie var så godt som ukjent for meg, fikk jeg lyst til å dele dette med de som er interesserte i vår egen fortid. Slik det av navnene klart går fram, var det aller største flertallet innvandrere fra Finland, og noen fra Sverige. At Hammerfest, Kvalsund og Repparfjord hadde så stor finsk innvandring, var sikkert ukjent kanskje for de fleste. 

I 1866 flyttet Amanda Johansen, født Alajoki, sammen med sin mor og to av sine søstre til Hammerfest fra Kuivaniemi. På den tiden var så mye som nesten 50 % av byens innbyggere finlendere, og en stor del av dem var læstadianere.

Min far Riktor Baardsen, som var predikant i den læstadianske vekkelse helt fra begynnelsen av 1940-tallet, kom også fra Hammerfest-regionen, eller fra Kvalsund. Da jeg i fjor forsket litt i min fars slekt, var så godt som alle hans forfedre finlendere, ifølge Folketellingen 1865. Også det overrasket meg virkelig, for det var helt ukjent for meg. Da jeg for alvor begynte å granske min fars slekt, stilte jeg meg spørsmålet:

• Min fars slekt fra Kvalsund – var de norsk, samisk, finsk eller kvensk – eller en blanding? 

I denne min miniforskning fikk jeg bekrefter det samme som denne artikkelen bekrefter, nemlig et stort innslag av finske innvandrere både i Hammerfest, Kvalsund og i Repparfjord-regionen. Og i hele dette området stod den læstadianske vekkelse sterkt langt inn på 1900-tallet. Også det kan det være greit at etterslekten får kjenne til!

4.1.2021
Henry Baardsen,
Alta