av Det finnes levede tro også utenom læstadianismen
Møtedeltakerne var alle enige om at også utenfor den såkalte læstadianske vekkelse finner man den Hellige Ånds verk, til og med «disippelsinn» og en levende tro.
Dette Guds verk får ikke vi ved vår uforstand forderve, men derimot bør vi med alle krefter streve etter å fremme det verk som Gud har begynt. Vi bør derfor vise stor langmodighet med personer som har en øm samvittighet, og heller prøve å forstå dem, også når det gjelder slike lærespørsmål som ennå ikke har gått opp for dem, derfor at de ennå ikke har blitt opplyst i saken. Men samtidig advarte møtet for at man læremessig skal bli likegyldige, men også for de farer som en «kristendom uten åndsopplysning» kan fører med seg.
Helt til sist påminte møtet om at man i fra denne kristne vekkelses side ikke skal dømme enkeltpersoner på grunn av at de er feilende. Samtidig var de enige om at den enkelte kristne har rett til å holde en annen person for å være en kristen, selv om ikke alle andre har samme syn i saken. Og dersom noen holder en for å være et Guds barn – selv om en annen ikke tenker likt – så la oss heller ikke i dette opptre som herrer over hverandres samvittighet, eller være til anstøt for hverandre».
Les videre side 3!
Syndens hovedhensikt er å skade, splitte og å ødelegge alle relasjonen og på alle plan …
Når det gjelder synet på hvem som er en kristen og hvem som ikke er det har naturligvis nok opptatt meg. I min oppvekst var det i vår sammenheng en vanlig oppfatning at det var vår menighet som hadde den rette lære og jeg oppfattet det slik at det da ikke fantes andre kristne i Alta utenom vår menighet.
Etter som tiden har gått har jeg måttet ta dette opp til nærmere vurdering. Det har da vært Bibelen, Guds Ord som har blitt det avgjørende i denne sak, noe som jeg mener er det eneste som er avgjørende.
Det jeg har kommet frem til er at Bibelen taler om å bli gjenfødt, altså bli født på nytt. Man kan også bruke ordet hjertet omskjærelse. Det skjer ved Guds Ord og den Hellige Ånd. Altså er det ikke nok å bli religiøs, melde seg inn i en menighet eller ved gode gjerninger prøve å gjøre seg fortjent til å bli et Guds barn. Så det som da blir stående igjen er at du ved Guds ufattelige, store nåde får lov som en fattig synder å ta imot hans nåde i Jesus Kristus.
Derfor tror jeg at det finnes levende kristne i enhver menighet som bygger sin lære på Guds Ord. De som forkynner Jesus Kristus er den eneste veien til Gud og forkynner forsoningen og korsets budskap.
Om det da skulle være uklarheter om enkelte leserspørsmål og manglende åpenbaring i Guds ord tror jeg at på tross av dette finnes levende kristne i flere kirkesamfunn.
Det vil da si at de er våre brødre og søstre alle de som er gjenfødt ved Guds ord og Ånd selv om de ikke tilhører vår menighet.
Guds fred.
Som du kjenner til vokste jeg opp i et kristent hjem. Mitt åndelige hjem var den Læstadianske menighet på Elvebakken. Der fikk jeg tro og motta Ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Min første personlige opplevelse av dette skjedde under forkynnelse på bedehuset. Husker ikke hvem som talte men den Hellige Ånd levendegjorde frelsesverket mens jeg satt og lyttet til Guds Ord. Det var ingen som la hendene på meg da men jeg ble fylt med en takknemlighet over at også jeg hadde fått del i Guds store nåde i Jesus Kristus . Siden fikk jeg også stadfestet dette med håndspåleggelse. Husker også at jeg fikk bekjenne min tro da Oline Kristensen spurte om jeg trodde meg som et Guds barn.
Har forstått det slik på deg at det ikke er måten syndenes forlatelse blir forkynt på men det viktige er at det blir forkynt og tatt imot i et botferdig hjerte og at det er Jesu forsoning det er bygget på. Det og det alene.
I den sammenhengen jeg står i nå blir syndenes forlatelse forkynt gjennom Ordet men man praktiserer det nok ikke alltid likedan som Læstadianerne gjør.
Det som nok er den mest vanlige praksis er at man bekjenner Jesus som Herre slik det er beskrevet i Rom 10 og ber en frelsesbønn, slik det kalles.
Jeg har hatt endel tanker om dette er 100% bibelsk og opplever at praksisen hos Læstadianerne er en god og trygg måte å formidle budskapet på.
Har lest i Apostlenes gjerninger hvordan det ble praktisert da og har forstått at det skjer ved Ordets forkynnelse.
Jeg vil allikevel være forsiktig med å ha en bastant mening om det. Erfaringen viser at troen kan mottas på litt forskjellige måter. Det viktige må jo da bli at hjertet er bearbeidet, at du ser deg selv som en synder og at du får tro at dine synder er tilgitt for Jesu skyld og at det skjer en ny fødsel slik som Jesus sa til Nikodemus ved Ordet og Ånden.
Mvh.Yngve