av Utdrag fra Dagmar Andreassen bok “Læstadianismen i Norge”
Hentet fra Oves blogg
“I 1886 utbrøt skarlagensfeber i Lebesby, og læstadianerne inntok da den holdning at det var “gudsbespottelse at iagttage nogen som helst forebyggende forsiktighetsregel”. Tvert imot distriktslegens møteforbud stimlet de sammen til samlinger på de smittede steder, og for fullt å vise sin tro ble de plutselig ivrige kirkegjengere.
Ufornuften nådde høydepunktet da en mor med fire syke hjemme – mot legens protest – hentet tre barn hjem fra skoleinternatet med det resultat at to av dem døde. Distriktslegen var meget harm, og mente læstadianerne burde kunne tiltales for drap for en slik framferd.
