av Forsoning/forlikelse er ikke identisk med soning
Soning i NT’s betydning
Soning i Nye-Testamentets betydning er at Jesu blod – hans stedfortredende død – er som et dekke som skjuler alle angrende og troendes synder – også for Guds øyne – slik at han ikke kommer til å dømme de som er renset ren i Jesu Kristi blod. Men soningen får man nytte av for sin egen del bare dersom man tror og tar imot Jesu fullkomne frelsesverk, og blir et Guds barn av nåde.
Soning betyr at alle de strenge kravene som den Hellige og rettferdig Gud har mot hele menneskeheten – dvs. alle oss syndere som hadde brutt hans hellige og strenge lov – ble godtgjort av Ham som Gud hadde utvalgt til å utføre dette frelsesoppdraget. Og det var kun en som ble funnet verdig til det, nemlig Guds egen Sønn, Jesus Kristus, siden han var både en sann Gud og et sant menneske. Jesu soning av hele verdens synd oppfylte alle Guds strenge og hellige krav, og dermed stillet Han Guds vrede ved å dø på korset i vårt sted – en stedfortredende død for oss alle. Hans frivillige ofring av seg selv tilfredsstilte Guds rettferdighet og hellighet, slik at vi på grunn av Jesus Kristus har mulighet til å bli forlikt/forsont med Gud.
Å sone synd vil altså si å dekke over synden, å skjule den og å ta den bort (Rom 4:7-8). Gjennom soningen og Kristi blod ble synden tildekket og skjult, selv for Guds altseende øyne. For når han ser på en angrende synder som er renset i offerlammets blod, ser han bare blodet, slik han gjorde den natten da Israels folk ble befridd fra Farao (2Mos 12:13). Og nettopp derfor er Kristi blod så dyrebart og så viktig å søke beskyttelse under. For hans blod tar bort vår synd, skjuler våre synder for Gud, beskytter oss mot alle Satans listige angrep og gir oss kraft i kampen mot verden, djevelen og mot vårt fordervede kjød og blod.
Forsoning eller forlikelse
Forsoning, derimot, er når to parter som i utgangspunktet er fiender med hverandre, blir venner. At vi på grunn av Jesu stedfortredende soning er forlikt med Gud, dersom vi tror og tilegner oss frelsen, betyr samtidig at vi er Guds barn og Han er vår kjære himmelske Far. Og da er Jesus er vår bror.
Ved at vi tror evangeliet – Guds glade budskap til oss – blir vi forlikt med Gud, slik Paulus uttrykker det: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen (= forsoningen, gr. kat-alasso). Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike/forsone med Gud!«, 2Kor 5:19-20.
Vi kan også si det slik: Soningen er Guds gavepakke til oss syndere med tilbud om å ta imot frelsen. Men uten at pakken åpnes og gis oss – dvs. evangeliet blir forkynt, og vi tror det for egen del – så er forsoningen gjort helt ferdig, men vi har ikke del i frelsen. Som uomvendt er vi fortsatt Guds fiender og under Guds dom.
Vi leser dessuten i Rom 5:10: «For ble vi forlikt (dvs. Jesus sonte vår synd med sitt blod ved sin død på korset, og gjorde alt klart til å ta imot forsoningen/forlikelsen) med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender (altså før vi tok imot tilbudet om frelse), skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. Derfor får vi takke Gud for at han i Kristus forlikte oss med seg selv så han ikke tilregner oss våre overtredelser og at han i oss har lagt ned ordet om forlikelse.
Tilbudet om å la seg forlike med Gud gjelder også deg
Som sendebud i Kristi sted, med fullmakt fra Ham og på hans befaling ber vi, slik apostelen Paulus oppmuntrer til: La dere forlike (bli venn med Gud, Jak 2:23) med Gud!
Luther sier ett sted: «Kjernen av evangeliet er syndes forlatelse«. Evangeliets kjernebudskap og hovedinnhold er altså det gode budskapet om Jesus som døde på Golgata kors for våre synders skyld. Og dette budskap vitner om ham som ofret sitt eget liv for at vi ved ham skal få del i det evige livet.
Da en av soldatene stakk et spyd i Jesu side, rant det ut blod og vann. I dette Jesu blod er det fortsatt renselse for alle våre synder (Joh 19:34), og Jesu navn er det eneste navn som kan frelse oss (Apg 4:12). Hvor disse to er virksom ved evangeliets kraft (Rom 1:16) – Jesu navn og hans blod – er Gud trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet, dersom vi angrer og bekjenner våre synder (1Joh 1:9).
Så derfor lover evangeliet – det gode budskap – at alle som angrer sine synder og som tror, i det høye og hellige Jesu navn og i kraft av hans forsoningsblod får tro alle sine synder og feiler forlatt til fred, frihet og glede! Og gjør vi det og holder fast ved dette, blir vi frelst og får en gang komme hjem til himmelens herlighet hvor vi for evig skal få takke Gud for frelsen i Jesus Kristus.
Alta 5.3.2023
Henry Baardsen
