av Jesus Kristus er selve utstrålingen av Guds herlighet. Gjennom Jesus person og Hans liv kan vi se et sant bilde av Gud. Og kun gjennom Jesu uendelig store kjærlighet og godhet mot oss mennesker kan vi fatte Bibelens budskap om at Gud er kjærlighet. Dette plasserer Gud og hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus i den rette og opphøyede posisjon de burde ha i våre hjerter og i våre liv. Vi leser i Hebr. 1:3 at Jesus er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Hans vesen. All bibelsk og evangelisk forkynnelse har derfor hovedfokus på Jesus og på hans frelsesverk på Golgata. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved, Ap 4:12. Men selv om Guds sendebud i Kristi sted trofast i alle tider har forkynt evangeliet, Guds kraft til frelse, så avviser de fleste Guds kall til omvendelse og tro. Hvorfor? Derfor, at denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, 2Kor 4:4.
- Herligheten fra Mose lov blekner i lys av Kristi herlighet
Også den gamle pakt og Mose lov utstrålte noe av Guds herlighet slik at Israels barn ikke tålte å se Moses’ ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, etter at han hadde vært innfor Herrens åsyn for å tale med ham. Loven hadde og har fortsatt fordømmelsens og dødens tjeneste. Dens hovedoppgave er å lukke enhvers munn og gjøre oss til tiggende og nådesøkende syndere, som alene kan finne trøst og håp i Kristus, i hans fullkomne lovoppfyllelse i vårt sted og i hans nådes evangelium som ufortjent tilbyr alle angrende og troende syndenes forlatelse. Da Gud gav sin hellige lov, la det seg en tung sky over Sinai, det tordnet og lynte, og hørtes meget kraftig basunlyd. Da skalv alt folket. Fjellet skalv, og basunens lyd økte og ble sterkere og sterkere. Slik understreket Gud den nidkjærhet han hadde for at hans Ord skulle etterleves. Ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven skulle forgå eller falle bort, slik Jesus sier det i Luk 16:17. Men selv om folket fryktet, og lovet å holde alt det Moses hadde befalt dem, gav loven dem ingen kraft til å lyde budordene. Før Moses rakk å komme ned fra fjellet, syndet de mot det første bud, og fikk Aron til å lage dem en gullkalv som avgud. Loven og forskrekkelsen for Gud maktet ikke å hellige hjertet, eller å bevare dem fra å fortsette å leve i synd. Og slik er det fortsatt. Alle som vil bli fast ved Moses, som dras under Sinai-fjellet og som har loven som sin beskytter for å bli bevart fra synd, alle som henter sin kraft til helliggjørelse i loven, de vil aldri klare å bryte med synden for å ha helliggjørelse som frukt for Gud (Rom 6). Så lenge de strever under lovens krav, vil det bare føre dem dypere og dypere ned i håpløshet, eller om de delvis lykkes, i egenrettferdigheten og blindhet. Tross det kan også vi i vår vekkelse nå som tidligere registrere kristne som ønsker at loven også skal forkynnes til gjenfødte kristne, under påskudd at de vil ha tilbake Læstadius’ lære og hans forkynnelse. Men sannheten er at det aldri var noen konflikt eller spenninger mellom Læstadius og hans nærmeste medarbeidere. Derimot respekterte de hverandre høyt, og de var klar over at de hadde to forskjellige embeter, og at begge var like viktige for omvendelse og frelse. Læstadius forkynte en streng lovforkynnelse til sann anger og bot. Når hjertet var sønderknust under lovens forbannelse, sendte han dem til evangelisten Johan Raattamaa, slik at de av han fikk balsam for sine syndesår, og fikk motta nåden og evangeliets kraft og høre trøst om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Så oppmuntret Raattamaa de nyomvendte og gjenfødte kristne til å vandre under Åndens ledelse, og i lydighet å etterfølge den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og ikke tuktemesteren Moses under lovens krav og forbud. I boken Veien til lykke oppmuntrer Janne Martini oss til å lære av deres eksempel, tross at de var så forskjellige. De var de aller beste medarbeidere i Guds rike, tross av at Gud hadde gitt dem så ulike tjenester og nådegaver.
Sann omvendelse tar dekket bort, så man i Kristus kan se hans herlighet
Omvendelse betyr hjertets og sinnets fornyelse. Det betyr at man får et nytt hjerte og Kristi sinn. Til alle som ved troen er Guds barn, gir Gud sin Hellige Ånd i hjertet. Da blir alt nytt. Da lever man i Kristi etterfølgelse, og ved Ånden vil man døde kjødets gjerninger med dets lyster og begjær. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort Guds barn fra syndens og dødens lov. Barnekårets Ånd trøster alle som har den Hellige Ånd at de er Guds barn og at de hører Herren til. Dette virker Gud ved Åndens pakt, og ved Ånden og kjærligheten knytter Jesus sine barn til en enhet med Faderen og Sønnen. Skriften bruker for dette et bilde av brud og brudgom, og inne i deres brudekammer får verken loven eller Moses herske eller true. Skjer det, er det utroskap mot Kristus. Derfor er det så viktig å være tro mot vår tros venn og brudgom Jesus, og å stole helt og fullt på hans Ord og løfte når han sier: Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten… Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere, Joh. 16:13-14. La oss derfor slippe Jesus til i våre liv, så han ved talsmannen, den Hellige Ånd, får lære oss alle ting, og minne oss om alt det Jesus og hans apostler har sagt og lært i sitt Hellige Ord. Slik får Jesus anledning til å utstråle Guds herlighet i oss og gjennom oss, og da får vi i ydmykhet takke han for hans trofasthet og nåde, Guds navn til ære og oss til frelse.
Henry Bårdsen
