av Synden har en slik egenskap et den gjennomsyrer alt og alle, og den virker også med i alle og i alt som enhver av oss gjør, selv om det ikke kan oppdages eller synes. Alt og alle er under Guds dom, og behøver derfor Guds nåde.
Synden er farligere i et kristent trossamfunn enn noe
annet sted, siden den der særlig har sitt virkefelt innen det religiøse liv. Årsaken til at synden er så farlig nettopp i menighetslivet, er at den som oftest opptrer kamuflert, iblant bevisst men som oftest helt ubevisst.
Behov for sunn selvkritikk
På grunn av sin religiøse og generelle syndfullhet, er det viktig at en kristen menighet foretar en kontinuerlig selvkritikk av seg selv og av sin virksomhet. Dessuten er det avgjørende at menigheten tar på alvor den kritikken som kommer utenfra.
Tanken om at våre fiender er mer nyttige for oss enn våre
venner, stammer fra Martin Luther. Grunnen er at våre fiender sier oss sannheten, noe derimot våre venner vanligvis ikke våger å fortelle oss. Det betyr ikke at all kritikk som er kommer utenfra, alltid er like berettiget. For ofte er denne kritikken bygget på falske premisser og motiver, eller med målsetning om å skade kristenheten. Men tross det kan kritikken inneholde noe verdifullt og sant.
Strev etter sann, kristen ydmykhet
Siden også en kristen menighet er syndig (fordi den er sammensatt av syndige mennesker), så har den ingen rettighet til å heve seg selv over andre – verken over andre trossamfunn eller over verdslige samfunn. En kristen menighet har heller ikke noen rett til å heve seg over enkeltmennesker. Men en kristen menighet har all grunn til å streve etter stor grad av ydmykhet (ved å lære sann ydmykhet av menighetens Herre, Jesus Kristus). Og kun når dette er tilfelle, blir den sanne åndelighet synlig.
En kristen menighet er spesielt utsatt for angrep fra Satan både på grunn av sin åndelighet og på grunn av sin egen syndfullhet. Vanligvis er det slik at det i en menighet, både blant vanlige medlemmer og menighetsarbeidere, finnes rikelig med mennesker som både er svake og som lever med et udekket (syndig) begjær (for eksempel maktsyke, ønske om å opphøye seg selv, egoisme, partisinne, misunnelse etc …).
Noen ganger kan det være tilfelle at noen av menighetens medlemmer, på grunn av sin svakhet når det gjelder slike farer, begynner å søke hjelp for dette både av Jesus (i bønnen) og av den kristne menigheten, en hjelp som de ikke har klart å finne noe annet sted …
Den åndelige hjelp mennesker får (i menigheten) – frelse fra sin synd og delaktighet i det evige livet – hjelper dem ikke fri fra deres medfødte naturlige behov eller fra å bli fristet av syndige begjær her i livet. Men dette utfordrer dem for Jesu skyld og i den kraft Jesus gir, slik at de på nytt og på nytt, får hjelp til å ”korsfeste kjødet med dets lidenskaper og lyster”, Gal 5:24. Og slik må kristne alltid kjempe troens kamp, og adlyde Bibelens Ord: ” Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet lyster (= strider) imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil”, Gal 5:16-17.
Konklusjon
Alle tre – både det åndelige, det verdslige og det syndige – er så fullstendig sammenføyet i hverandre at det ville være helt umulig å klare adskille disse fra hverandre.
Kommentar av oversetter
Dette gjelder så lenge vi lever, og derfor må en kristen alltid kjempe mot verden, djevelen og vårt eget fordervede kjød og blod. Siden enhver sann kristen må konstatere at synden infiltrerer alt og alle og på alle plan og i alle relasjoner, og at den er med og påvirker også de mest åndelige prosesser i en menighets ulike indre organer, er det derfor helt påkrevet at man kan gjenkjenne synden, også i dens mest forfinede former, og ta opp en felles kamp mot dens skjulte vesen. Nettopp derfor er det særlig viktig at Guds Ord gis tilbake dens rette autoritet og at Ordet alene skal få forme oss som enkeltindivid og som en samlet menighet.
Henry Baardsen
Alta
