av Krav om å gi fra seg sin egen identitet, og å påta seg “den syke menighetens” identitet
En syk menighet kan til og med stille slike krav til dens medlemmer som forutsetter at de må gi fra seg sin egen, personlige identitet. Som et eksempel kan nevnes at de må bytte navn, eller at de uten motforestillinger fullstendig må påta seg menighetens identitet. Dette kravet kan i noen tilfeller være et absolutt vilkår for fullt å bli integrert i menigheten (eller i dens indre krets).
Krav om hvordan kvinnene skal kle seg
Som eksempel på hva en syk menighets identitet kan være, kan nevnes krav til hvordan menighetens medlemmer (særlig kvinner) skal kle seg. Kvinner må kle seg i samme slags klær for å være representativ for hvordan menigheten tenker. Denne syke menigheten krever at alle (kvinner) må kle seg i samme slags klær, klær som tildekker og skjuler alt det individuelle ved dem.
Når man etterlever alle disse krav, så markedsfører og representerer man dermed den syke menigheten. Og ved å påta seg menighetens syke identitet, blir man selv et (levende) kjennetegn på den (syke) menigheten. På denne måte gir man fra seg alt det som er personlige, og som man selv eier, (alt som særpreger deg som enkeltindivid), og som man til og med har mottatt som personlig gave fra Gud.
Villfarelse å søke rettferdiggjørelse ved å oppfylle menneskebud
En menighet som er åndelig syk, krever at menighetsmedlemmene underkaster seg, og lyder sine menneskebud. Men det som er aller farligst, er når det gjøres krav om at menighetsmedlemmene må oppfylle menighetens ønsker for å tilfredsstille menigheten, og at dette settes som et vilkår for at de skal kunne bli godkjente og oppfylle vilkårene for å kunne motta rettigheter, dvs. for at de skal kunne bli rettferdiggjort innfor Gud ved sine egne gjerninger, til fordel for det syke trossamfunnet.
