av Arvesynden, og dåpen som en dyrebar nådepakt
Arvesynden er synden som kom til verden ved menneskenes ulydighet mot Gud og som forderver hele menneskeheten. Kristus har forsonet all synd, også arvesynden, derfor dømmer vi ikke de små barn, men døper dem for at de skal få del i dåpens dyrebare nådepakt. Ifølge Luther og Læstadius har barna tro, som også Jesus sier: «Disse små som tror på meg».
Gjenfødelsen
Gjenfødelsen er å få den Hellige Ånd. Peter sier at Kornelius’ husfolk blev døpt med den Hellige Ånd, se Apg. 11:15-16. Men etter at de fikk den Hellige Ånd mottok de vanndåpen.
De døpte i Samaria hadde ikke fått den Hellige Ånd, dette skjedde senere ved apostlenes håndspåleggelse, Apg.8:14-17. Av dette ser vi klart at det å få den Hellige Ånd, eller å bli født på ny ikke er bundet til dåpen, men betingelse for å bli salig er dog: «Den som tror og blir døpt». Luther siterer Augustinus og sier: «Sakramentet gjør ikke rettferdig, men troen som annammer (tar imot) sakramentet (Kirkepostillen).
Er omvendelse og gjenfødelse det samme?
Om omvendelsen er gjenfødelse, til det kan jeg ikke si annet enn enn det Jesus sa til Nikodemus som jo var omskåret etter loven. Vi blir et Guds barn den stund da Gud gir troen og den Hellige Ånd i våre hjerter. Vi føder ikke oss selv, kan heller ikke bestemme tid eller sted etter vår egen vilje. Men som Jakob sier: «Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord». Det er altså troen på Ordet som gjenføder, som Peter også sier: «I (dere) som er gjenfødt, ikke av ukrenkelig (forgjengelig) men uforkrenkelig (uforgjengelig) sæd, ved Guds ord som lever og blir evinnelig». Evangeliet er en Guds kraft til salighet for hver den som tror.
Syndsbekjennelsen som en troens frukt
Syndsbekjennelsen er en frukt av troen. Den som gjør sannheten kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, osv. , 1Joh 1:7-10.
Å bli frelst er å bli et Guds barn, det er å komme Guds forsamling, å bli et lem på Kristi legeme, det er å komme til lyset og å ha samfunn med hverandre. Altså, ikke i det skjulte og alene.
Ikke under Sinais lov, men under Kristi lov, som dog inneholder de ti bud
Loven er satt til å vekke opp menneskene fra synden for at hver munn skal tilstoppes og all verden bli skyldig for Guds dom, Rom 3:19.
Guds barn er ikke under loven men under nåden. Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror. Kristi lov eller Åndens lov som er skrevet i våre hjerter, er Guds barns rettesnor, den leder til all sannhet. Den inneholder de 10 bud og mer enn det. Det er ved Ånden og ikke ved loven vi døder kjødets gjerninger, Rom 8.
Vi har lyst til Guds lov etter vårt innvortes menneske, men Gud taler ikke fra Sinais torden til sine barn. Vi er ikke kommet til Sinais berg, men til Sions berg, Hebr 12:18-22.
Den gode hyrde jager og driver ikke sine får, men går foran dem, og fårene følger ham fordi de kjenner hans røst. Vi har ikke fått trelldommens ånd atter til frykt, men Guds barn lever i barnslig frykt.
Kåre Suhr
