av Krav til hvem som kunne tjene som prester i GT
En prest var en som skulle stå innfor Guds ansikt for å gjøre tjeneste. For å være en rett Guds prest, måtte han alltid være a) en person som Gud kalte og utvalgte. Kun gjennom b) en helt spesiell innvielse, kunne han komme fram innfor Gud. Og før det måtte de alltid c) hellige seg (2Mos 19:22). Prestene hadde d) ansvaret for gudstjenesten og levittene for det praktiske.
Vilkåret for å kunne bli prest, var at de mått være av Levis ætt og e) måtte tilhøre Arons og hans sønner eller være etterkommere av dem for å kunne utføre gudstjeneste.
Ingen andre fikk bli prester enn de som Gud hadde bestemt. Ikke engang Israels konge fikk avvike fra hva Gud hadde fastsatt, slik som Israels første konge Jeroboam gjorde. Han innsatte hvem han ville av folket til prester, enda de ikke var av Levis sønner 1Kong 2:31, og han dyrket fremmede guder.
Prestene f) fikk ikke ha noen legemlig lyte, verken da eller siden (3Mos 21:17-21). Under innvielsen ble de h) salvet med olje (2Mos 28:41; 29:7-9) og ble kledd i en hellige drakt (2Mos 40:13-15). Salvingen var et bilde på å bli ikledd den Hellige Ånds kraft.
Prestene ble altså i) ikledd en helt spesielle prestedrakter (2Mos 28). På hans lue skulle det festet en plate av ekte gull hvor det sto inngravert et signet: j) “Helliget Herren“.
Prestenes oppgaver i GT
En viktig oppgave for prestene, var a) å ofre. Dessuten var en annen viktig oppgave for dem b) å undervise. Vi leser hos profeten Malaki:
- “Sannhets lov var i hans (Levis) munn, urett ble ikke funnet på hans lepper. I fred og ærlighet vandret han med meg, og mange omvendte han fra misgjerning. For en prests lepper skal bevare kunnskap, lov skal hentes fra hans munn, for han er sendebud fra Herren, hærskarenes Gud”, Mal 2:6-7.
Prestene skulle altså ha totalansvaret for Guds Ord. De skulle bevare det rent, og ransake det grundig, slik at de kunne kjenne til hva Ordet lærte. Videre skulle de formidle Guds Ord til folket og forklare det for de kommende generasjoner, og samtidig forplikte dem til å adlyde hva som var Guds vilje. Og så måtte de selvsagt selv også leve etter hva Ordet lærte, ellers ble deres undervisning bare teori.
En annen viktig oppgave for prestene var c) å be. De skulle komme fram for Gud i bønn både for seg selv og for folket. Dette innebar selvsagt også forbønn for de som trengte det. Som et viktig forbilde på bønn var det at de både morgen og kveld skulle brenne røkoffer for Herren. Slik røken steg opp, skulle deres bønner stige opp til Herren. Røkofferalteret skulle være kledd med rent gull, og det skulle plasseres foran forhenget som hang foran vitnesbyrdets ark, foran nådestolen som er over vitnesbyrdet, der hvor Herren hadde lovet å komme sammen med presten. Nærmere fikk ikke presten komme det aller helligste. For mellom det hellige og det aller helligste var det et forheng, og bak det fikk ikke prestene komme. Dit var det kun ypperstepresten som fikk komme, men bare en gang i året, og etter en meget streng prosedyre. Ypperstepresten var et forbilde på Kristus, og resten av det som er nevnt ovenfor, er som forbilder på det åndelige og kongelige presteskapet i NT som gjelder alle gjenfødte kristne, uavhengig av om vie er menn eller kvinner.
Som den siste, men en særlig viktig oppgavene for pestene, var d) å velsigne, eller å lyse Herrens velsignelse over Herrens folk, slik vi kan lese om i 4Mos 6.
Presteskapet i GT ble gitt til Aron og hans sønner, men ble truet med opphør på grunn av frafall og vanskjøtsel.
Presteskapet ble opprinnelig gitt til Aron og hans sønner. Dessverre var det ikke alle av Guds prester som ville høre på Guds røst eller adlyde ham. Ifølge profeten Esekiel sto det virkelig ille til med Guds prester. De lot prester som ikke var av Arons presteslekt og som hadde uomskåret hjerte og uomskåret kjød komme inn i Guds helligdom og å være der for å utføre hellig offertjeneste for Herren. Dessuten gjorde de andre avskyelige ting og brøt på den måte Guds pakt. Og slik gikk det ikke bare med prestene, men også med levittene. De måtte også bære sin misgjerning og fikk sin fortjente straff for det. Derfor ble både prestene og levittene satt til andre og ringere tjenester i tempelet. (Esek 44).
Særlig på Malaki’s tid skjedde det et utrolig stort forfall blant prestene, noe som førte til at hele presteslekten virkelig var truet. Gud kom med en kraftig kritikk av prestene gjennom profeten:
- “Og nå, dere prester! Nå kommer dette budet til dere: Dersom dere ikke vil høre og ikke legge dere det på hjertet, så dere gir mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen mot dere. Og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har alt forbannet dem, fordi dere ikke legger dere dette på hjertet. Se, jeg truer deres ætt…”, Mal 2:1-3.
Sadoks prestedømme overtar etter det aronittiske prestedømme
Siden Gud hadde gjort en evig pakt med Levi om liv og fred, lot han sin pakt stå fast (Malaki 2 ), på tross av det åndelige forfallet som skjedde innen det aronittiske presteskap som Gud fordømte. Det var bare en gren av de levittiske prestene som var trofaste mot Herren, og det var de som var etterkommerne av presten Sadoks sønner.
Sadok, som betyr rettferdig, var en fremstående prest på Davids tid, og var en av dem som fikk bære paktens ark (2Sam 15:24). Også han var av Levis stamme, og tilhørte dermed den slekt som Gud hadde gitt prestedømmet. Derfor valgte Gud dem til å føre prestetjenesten videre:
- “Men de levittiske prestene, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal tre nær til meg for å tjene meg, og de skal stå for mitt åsyn og bære fram for meg fett og blod, sier Herren Herren”, Esek 44:15.
“
En av Sadoks mest berømte etterkommere var presten Esra som var født i Babel. Han var en viktig pådriver for å få bygget opp Jerusalem, og for å få satt gudstjenestelivet i rett stand. Esra verdsatte Guds ord utrolig høyt. Han var en høyt verdsatt skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov. Han gransket Herrens lov grundig og levde etter den, så gjorde en stor innsats for å lære folk lov og rett i Israel (Esra 7).
Også etter hjemkomsten fra Babels fangenskap og etter presten Esras tid, fikk Sadoks etterkommere fortsette som Guds prester, faktisk helt til 170-tallet f.Kr.
Den absolutt siste ypperstepresten av Sadoks ætt
Ifølge 1. Makkabeerbok var Jason den absolutt siste ypperstepresten av Sadoks ætt. Han gjorde helt det motsatte av hva hans stamfar, Guds prest Esra gjorde. Ypperstepresten Jason lærte frafall fra Gud ved å innføre hedenske og greske skikker. Han var en falsk yppersteprest som levde i og fremmet en grenseløs ugudelighet. Uten skånsel satte han i gang et blodbad mot egne medborgere. Etter det flyktet han fra by til by og ble ansett som en bøddel, og ble forfulgt av alle. Han døde til sist i Egypt uten noen form for begravelse, og fikk heller ikke noen grav.
På en så tragisk måte fikk det siste presteskapet av presten Sadoks ætt sin ende. Så dermed forsvant også hele Sadoks presteslekt ut av Israels historie, slik Arons presteslekt hadde gjort det tidligere. Og etter den tid var det bare hedninger uten sann gudstro og uten kall av Gud som opptrådde som prester i Israel, faktisk så lenge som i 200 år. Det medførte en virkelig åndelig mørk tid i Guds folks historie, en tid uten sann gudstjeneste, uten Guds hellige nærvær og uten opplæring i Guds lov og i hans Ord.
Saddukeerne – som er et religiøst og politisk parti som oppstod i NT ca. år 0 – var etterkommere av presten Sadok, noe også navnet saddukeerne tyder på.
Det åndelige og kongelige presteskap får sin begynnelse, men da blant det kristne legfolket
Fra da av skulle presteskapet føres videre i en annen form, nemlig som åndelige og kongelige prester, slik Gud selv lovet gjennom Moses: “Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk”.
Men til den tid skulle det ennå gå 400 år før Jesus, Guds store yppersteprest Jesus Kristus, som selv ved sitt evangelium kalte, utvalgte, ikledde dem presteskrud, salvet og innsatte sine egne åndelige prester i tjeneste i Guds menighet for Gud og for folket. Det var nettopp det som Gud tidligere gjennom Moses profeterte om.
