En del av dem var allerede gjenfødte som allerede hadde kommet til en levende tro. Men der var også en datter (en ung kvinne) som jamret seg i sin samvittighetsnød. Raattamaa og de andre predikantene forkynte da troen og evangeliet for henne. Men hun klarte ikke å ta imot troen og heller ikke å ta imot trøst av dem.
Deretter kledde Raattamaa ytterklærne på seg, det som han skulle ha på seg på reisen hjem. Og så tok han farvel med de menneskene som var i rommet. Deretter gikk han ut av døren, men så vendte han tilbake, kom så inn i rommet.
Og så spurte han av den unge kvinnen: “Tror du at vi er Guds mennesker?” Jenta svarte frimodig: “Ja, det tror jeg av hele mitt hjerte at dere er Guds mennesker!” På nytt spør Raattamaa av henne: “Ja, du vil altså tro det som vi på Guds vegne vil forkynne deg, siden du tror at vi er Guds mennesker”. Jenta svarte: “Jeg tror!”
Raattamaa forteller: “Da skal jeg …! Så gikk jeg og la min hånd på henne”. Da han hadde forkynt syndenes forlatelse for henne, ble hun så glad at hun begynte å takke Gud.
Etter dette begynte Raattamaa å kjøre hjemover. Men han grublet på om det som han hadde gjort, var rett. “Og jeg tenkte på dette” – fortsetter Raattamaa – “hele veien, helt til jeg kom hjem” (Reisen var på 200-300 km, så med reintransport tok det lang tid). Og da jeg hadde kommet hjem, kledde jeg av meg ytterklærne. Så tok jeg Testamentet, og åpnet det. Og bibelstedet som åpnet seg, var fra Johannes evangeliums 20. kapittel, der det fortelles om når Jesus åndet på sine disipler og sa til dem:
“Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt”, Joh 20:22-23. Først da så jeg at dette var jo Jesu befaling.
Etter dette begynte Raattamaa å forkynne personlig synds-avløsning, men foreløbig ikke offentlig.
NB: Ifølge dette innlegg ble nøkkelmakten første gang tatt i bruk i Gällivaare, men denne gang bare ovenfor en enkeltperson og ikke offentlig.
Forkynnelse av personlig syndenes forlatelse skjedde første gang i Gällivaare i 1853
Martti E. Miettinen skriver s. 260-261: “Slik kan vi konkludere med at personlig forkynnelse av uvilkårlig syndenes forlatelse innen den læstadianske kristne krets skjedde første gang på vårvinteren 1853 i Markettavaara i Gällivaare, hvor Raattamaas misjonsskole da var plassert.