av Av alle lærere og forkynnere som har vært gjennom hele historien, tror jeg det er Jesus som aller mest skiller seg ut. Han var dypt elsket, men også sterkt hatet de 3,5 år som han gikk omkring og lærte folket. Og slik tror jeg at det er også nå.
I hans samtid var det mange som satte utrolig pris på hans undervisning og hans lærdommer. Dette gjaldt særlig hans egne disipler og hans venner. De elsket hans ord, ville gjerne høre ham, og ønsket å være til stede der han underviste og lærte. For dem var det alltid godt og trygt å få være der han var, og de lærte alltid så mye av ham, selv om de ikke alltid klarte å skjønne hva han talte om, særlig når han talte om sin lidelse, sin død, sin oppstandelse og sin himmelfart.
Jesus underviste ofte om sin himmelske Far, om Guds rike og om nødvendigheten og nytten av å tro på ham og følge han, selv om det ville koste mye for hans etterfølgere.
Jesu kjernebudskap var da, som nå: «Omvend dere og tro evangeliet»! «Tro på Gud, og tro på meg»! Og Jesus forsikrer videre: «Hver den som tror på ham, skal ha evig liv»! Hans ord er sanne og står ved kraft også nå.
Like før sin lidelse og sin død talte han ofte om at han skulle vende tilbake til sin Far i himmelen, og at han, etter at han hadde gjort i stand et rom for dem, skal komme tilbake for å hente sine egne disipler hjem til den himmelske herlighet.
Jesus hadde ikke et fast sted hvor han lærte folket, slik som universitet, skole, tempel, kirke eller forsamlingshus. Og han hadde ingen fast tilhørerskare, bortsett fra hans egne disipler og noen kvinner som alltid fulgte ham.
Men over alt der han var, der talte og underviste han. Hans talestol kunne være på torget, på stranda, i fiskebåten, i et hjem, langs veien, på fjellet eller noen ganger i synagogen eller i tempelet. Jesus brukte ikke bare ord for å forkynne. For å stadfeste sin lærdom og hvem han egentlig var, gjorde han ofte mange tegn og under. Eller så brukte han et billedspråk som var kjent for tilhørerne, slik at de lettere skulle forstå hans budskap.
Jesus talte ofte i lignelser, og de hadde alltid et viktig budskap til tilhørerne. Hans lignelser er det lett å huske, og de taler ennå like lærerikt og levende til oss.
Men mest av alt tror jeg det var han selv som person, hans liv og hans livsførsel som talte det aller sterkest til tilhørerne. Noen ganger ble han kalt Rabbi – dvs. lærer eller mester. Men han underviste dem på en helt annen måte enn de jødiske skriftlærde og fariseerne, og med en helt annen autoritet.
En gang underviste Jesus om forskjellen på to personer eller grupper som begge hørte hans ord. Den ene gjorde etter hans ord, mens den andre kun hørte, og ikke gjorde slik slik Jesus lærte. Til slutt lærer Jesus det vil komme til å ende forskjellig for de som gjorde og de som ikke gjorde etter hans ord (Se Matt 7:24-29). I de to siste vers leser vi: » Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde».
Hvordan forholder du deg til personen Jesus Kristus, og til hans kall og oppmuntring til å tro på ham og å ta ham i mot som din frelser.
Jeg vil derfor oppmuntre deg med ordene Marta sa til sin søster Maria: «Mesteren er her og kaller på deg». Søk Guds rike og hans rettferdighet, så skal også du bli rikt velsignet i tid og evighet.
H.B.
