av Maria Magdalena var den første som fikk møte den oppstandne Frelseren
Den aller første som fikk møte den oppstandne Frelseren, var Maria Magdalena. Sammen med en del andre kvinner var hun kommet til graven tidlig på påskemorgenen med velluktende oljer for å salve Jesu legeme (Mark 16:1). Maria står ved gravåpningen og gråter (Joh 20). Den store steinen som hadde vært foran gravåpningen og som helt sikkert hadde hindret dem fra å slippe inn i graven for å salve Jesu legeme, var nå ved et under rullet bort. Helt unødvendig hadde kvinnene bekymret seg for det. For det hadde Gud allerede sørget for. Ikke for at Jesus skulle kunne stå opp fra de døde. For det hadde han allerede gjort (Mark 16:4). Han hadde ikke lenger et jordisk, men et åndelig og himmelsk legeme! Men det gjorde Gud for at Jesu disipler skulle få slippe inn i den tomme grav og få møte engelen med budskapet om Jesu oppstandelse. Men grunnen til at steinen ble rullet bort, var samtidig også at det skulle være et vitnesbyrd om Guds makt for verden og for fariseerne, slik at de også skulle få se at Jesus ikke lenger var i graven. Og da Maria i sin sorg og sin frykt nå bøyde seg for å se inn i graven, fikk hun to (Joh 20:12) Guds engler i skinnende hvite klær som sier til henne.
- “Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham”, Mark 16:6.
Videre leser vi hos Johannes om Jesu møte med Maria:
- “Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud”, Joh 20:14-17.
Vanskelig for disiplene å tro budskapet om oppstandelsen
På Jesu befaling drar Maria til disiplene vor å fortelle gledens budskap om oppstandelse. Men når hun kommer dit, finner hun dem alt annet enn glade i håpet om at Jesus hadde stått opp på den tredje dag, slik han så mange ganger hadde fortalt dem (… ). Derimot sørget og gråt de (Mark 16:10). De var kanskje i samme sinnstilstand som de to sørgende og bekymrede disiplene på vei til Emmaus som sa: “Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde” (Luk 24:21).
Og for å trøste dem, sier hun: “Jeg har sett Herren!” (Joh 20:18). Men Maria’ vitnesbyrd klarte ikke å overbevise de nedtrykte disiplene, for Johannes skriver om deres vantro:
- “Og da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke“,
Mark 16:11.
Men først etter at de selv kom til graven, gikk Peter inn og fikk se den tomme grav, “så linklærne ligge der og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv”, Joh 20:7. Og vi leser videre:
- “Da gikk også den andre disippelen (Johannes) inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde”, Joh 20:8-9.
Jesu fiender, fariseerne, sprer løgn om Jesu oppstandelse
Etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, ble det er jordskjelv. Da steg det en Herrens engel ned fra himmelen
