av Slik Abraham trodde på Gud og tjente ham, slik var det også med Isak. Abraham fortalte helt sikkert mange ganger hvordan Gud hadde åpenbart seg for ham, utvalgt ham og hans slekt til å være Guds folk, og gitt dem løfte om en tredobbel velsignelse. De skulle få Kanaans land til en evig eiendom, de skulle bli til et stort folk, og i Abrahams ætt/sæd skulle alle folkeslag på jorden bli velsignet. Og dette Guds løfte trodde Isak på.
Bibelen forteller at Isak bønnfalt Herren, og at Herren svarte på hans bønn (1Mos 25:21). Isak fikk oppleve Herrens velsignelse i sitt liv, han fikk en gang høste hele hundre foll av det som han sådde. Men han fikk samtidig også møte prøvelse og motgang i sitt liv. For den som Gud elsker, den tukter han. Slik hans far Abraham fikk oppleve at Herren åpenbarte seg for ham, slik skjedde det også med Isak, Josefs bestefar:
Herren viste Seg for ham samme natt og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre din ætt (din sæd) tallrik for Min tjener Abrahams skyld» (1Mos 26:24). Så bygde Isak et alter der og påkalte Herrens navn.
Nøkkelordene her er «Guds velsignelse» og «din ætt/sæd». Dette siste peker direkte på Kristus, og er en av Bibelens klare og røde tråder. Dette løfte begynte med løftet om «kvinnens sæd» til vår første mor, Eva (1Mos 3:15), som var en direkte profeti om Kristus. Dette er et entalls-ord i den hebraiske grunntekst, og peker alltid på Kristus. Ifølge boken «Kristus Vanhassa Testamentissa» betyr ætt/sæd egentlig «sædcelle». Dette bekrefter også Bibelen Ressurs i sin forklaring over Gal 3:16, og det gjelder både i den hebraiske og den greske grunnteksten til Bibelen. Paulus uttrykker dette slik i Gal 3:16: «Til Abraham ble løftene forkynt og til hans ætt (gresk: sperma). Han sier ikke: «Og til ætter», som om det var mange, men som til en: «Og til din ætt,» som er Kristus«.
Dette var troens fokus for Isak, slik det også var for hans far Abraham. Deres troens blikk var i hele deres liv rettet mot den utlovede ætt, som er Kristus, slik Paulus uttrykker det. Disse «sædseller» fikk sin begynnelse med Guds løfte til Eva (1Mos 3:15), og så gikk de som en rød tråd gjennom hele GT via Abraham, Isak og Jakob, helt frem til da jomfru Maria fødte Jesus, han som var kvinnens sæd og som var en sann Gud og et sant menneske. Slik dette var Abrahams tro og bekjennelse, slik var det også for Isak. Og dette førte han videre til sin sønn Jakob som igjen førte det videre til sin kjære sønn Josef. Slik går Guds velsignelse fra slekt til slekt (Luk 1:50). Salig er alle de som har fått del i denne evige velsignelse, selv om det ofte følger både kors og trengsel med i dens kjølvann. En gang skal Jesus si: «Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt«, Mat 25:34.
