av 1. Omvendelse betyr a) hjertets og sinnets forandring og b) å vende om
Ordet omvendelse er en tolkning av det greske ordet “metanoia”, som ordrett betyr sinnets forandring. Tilsvarende verb er “metanoein”, som betyr å forandre sitt sinn. Det er altså tale om en forandring av både sinn og hjerte, der man fra å være et vantro menneske, blir et troende Guds barn.
Tilsvarende hebraiske ordpar er “TeShuVaH / ShuV“, som betyr å vende om. Dette innebærer at et menneske som lever på vantroens vei – den vei som fører til fortapelse – ved Guds Ånds kraft gjør en helomvending, og begynner vandringen på den vei som er troens og lydighetens vei. Da våkner han opp, slik at han ser at den vei han går på er syndens og vantroens vei, som kommer til å føre ham til fortapelse i helvete (om han ikke får nåde til å bli et Guds barn). Men når han omvender seg, blir han et Guds barn, og begynner vandringen mot himmelen, i tro og i lydighet.
Kort om hva omvendelse eller hjertets og sinnets forandring er:
- Samvittigheten våkner opp, og den som vil bli et Guds barn kommer i syndenød og får anger over sine synder
- Personen bekjenner sine synder og ber om tilgivelse (både for Gud og for mennesker)
- Han får høre evangeliet og vitnesbyrdet om at alle hans synder er ham tilgitt
- Ved den Hellige Ånds virkning gir Gud troens gave, og han tror nå at alle hans synder er ham tilgitt
- Han får oppleve fred og glede (i den Hellige Ånd i sin samvittighet)
- Han får lyst (og vilje) til å begynne et nytt liv i lydighet til Guds Ord
Les mer på side 3!
