av Kilde: Nøkkelmakten, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen
«Om omvendelsen (boten) lærer de at de som har falt etter dåpen (brutt dåpspakten), kan få tilgivelse for syndene når som helst, når de omvender seg, og at kirken bør gi syndsavløsning til dem som således vender seg tilbake til boten (som vil omvende seg).
Men omvendelsen (boten) er egentlig sammensatt av disse to delene:
Mer om hva omvendelse er:
- Dåpen, frafall fra dåpspakten og omvendelse
- Omvendelse og benådning
- Dåp, omvendelse og tro
- Omvendelse, syndserkjennelse, anger og nåde
- Når Gud kaller et menneske til omvendelse
Omvendelse består av:
- Det ene er angeren, eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent og
- det andre er troen på at Gud tilgir syndene (i syndsavløsningen). Denne tro er noe som evangeliet virker, og som gjør at man stoler på at synden tilgis for Kristi skyld. På denne måte blir samvittigheten trøstet, og fridd fra redselen.
Deretter bør det følge gode gjerninger , som er botens (eller omvendelsens) frukter (Den augsburgske bekjennelse av 1530, Art. XII).
«Dåpen vil alltid forbli å være gyldig. Selv og også noen faller fra dåpspakten og synder, så har vi alltid en fri tilgang tilbake til dåpen. Omvendelse betyr nemlig at man vender tilbake til dåpen, at man på nytt søker den og fortsetter der man tidligere var, men som man har vendte seg bort fra. Skipet som vi steg inn i da vi kom inn i kristenheten – og som vi skal reise med til den andre stranden med (til himmelen) – lider ikke skipbrudd siden den hører Gud til, og er ikke et verk av oss mennesker. Men det kan nok gå slik at vår fot sklir, og det igjen kan føre til at vi faller. Men om noen faller ut av skipet, så må han se til at han svømmer tilbake til skipet og at han holder fast i skipet, helt til han blir hjulpet inn i det igjen. Og deretter må man bli i skipet, slik man tidligere var det» (Luther, Iso katekismus, Kasteesta, WA. 30, I, 211 s.)
«Når vi reiser oss opp fra våre synder og omvender oss, så gjør vi egentlig ikke noe annet enn at vi vender tilbake til dåpens kraft, og til den tro som vi tidligere har falt bort fra. Da vender vi også tilbake til (dåps)løftet som vi hadde mottatt, men som vi på grunn av våre synder hadde forkastet. For det løfte som en gang ble gitt, det er gyldig og er et evig løfte, slik at vi med åpne armer vil komme til å bli tatt imot, så snart vi bare vil omvende oss»…
Dåpen forblir å være stå fast og urokkelig, og skipet vil aldri kunne ødelegges, slik at skipets planker kommer til å løsne fra skipet. Alle som er på seilas til salighetens havn, reiser med dette skip.
Dette er Guds eget løfte som han selv har gitt oss i sakramentene. Det skjer nok dessverre at mange er lettsindige og hopper ut av skipet, men de faller ned i havet og drukner. De tilhører dem som ikke vil holde fast ved troens løfter og som styrter seg selv ut i synden. Men selve skipet forblir uforandret, det tar ingen skade, men fortsetter bare sin videre seilas. Og dersom noen får nåde til å ville vende tilbake til skipet, så kan ingen løsrevet planke redde ham tilbake til livet, men bare selve skipet i sin helhet. Dette er de som tror på Guds evige og faste løfte, og som vil vende tilbake» (Luther, Kirkon babylonisesta vankeudesta, II, WA. 6, 528s.)
Spørsmål (av Saarnivaara):
- Har du etter dåpen syndet, og falt bort fra Guds nåde? Og dersom du har gjort det, har du da omvendt deg og vendt tilbake til nåden?
- Har du opplevd redsel og frykt på grunn av dine egne synder? Og har du mottatt syndsavløsning av menigheten og trodd at dine synder er deg tilgitt?
- Eller tenker du slik at det er helt unødvendig å plage deg selv med å omvende deg, at du ikke trenger å bli skremt på grunn av dine synder, og at du heller ikke har behov for å ta imot ordet om syndenes forlatelse av menigheten?
- Tror du at du selv på egenhånd – i ensomhet- skal kunne vende tilbake til dåpens nåde, bare ved å be og ved at du på nytt begynner å leve kristelige?
Om det er slik du tenker, så har du en helt annen forståelse om hva omvendelse er enn hva Luther og den lutherske kirke, de som levde på Luthers tid hadde. Da du heller aldri gjort en rett omvendelse, men bare en slik omvendelse som er i overensstemmelse med de egenrettferdiges lære.
